Si det som det er eller hold kjeft!

Vi har alle vært i den situasjonen, der det føles ganske greit å komme med en bortforklaring enn å være ærlig. For det er ikke en løgn, sier vi til oss selv. Og det er jo på en måte korrekt, det er ikke en løgn, men det heller ikke sannheten.

Bortforklaringer er noe man ikke er helt uvant med når det kommer til politikk i Norge og Sverige. Der tar gjerne en politiker å lover noe utrolig fint, men litt etter så står de der igjen, like stolt og forklarer hvorfor det aldri ble gjort.

Men av egen erfaring så har jeg fått inntrykk av at det ikke er så ofte brukt i Norden som her i kjære Australia. For det er nesten en sport her å kunne bortforklare alt som kan bortforklares om sannheten er litt for ubekvem, som den ofte kan virke å være her.

Den mest brukte, om man kritiserer Australias kommunikasjoninfrastruktur, er at landet er så stort og befolkningen er så liten — med sine ca 22 millioner innbyggere. Men som oftest er ikke fokuset så stort på landets størrelse, men mer at det er så mange mennesker her som gjør at det er veldig dyrt å se til at man har en oppdatert kommunikasjoninfrastruktur som når ut til alle.

Et godt eksempel er jo at i slutten av 2010 så begynte 4G (mobiltelekommunikasjon) å bli tilgjengelig i Norge, men det er ikke før nå i 2012 at det er bare et selskap, Telstra, som har 4G tilgjengelig i Australia. Og det er ikke før 2013 at Vodafone [i Australia] kan tilby 4G til bare noen av sine kunder.

Hva dette har med befolkning å gjøre kan jeg ikke svare på, annet enn at det er rent svada. Dette har med dårlig bruk av resurser og en helt ubrukelig planering.

Et problem er at kundene dessverre har ganske lav forventning og liten vilje til å kreve noe. De er flinke til å klage til hverandre om noe er dritt, men det å gjøre noe med det er mer eller mindre ikke-eksisterende.

Som alle andre land vil det alltid være et par store aktører, men i Australia lider de virkelig av hva som kalles for duopoli. Der to store aktører, måtte det være innom media, matvarebutikk eller telekommunikasjon, har ekstremt mye makt over markedet.

Og det er her det begynner å bli litt komisk når det kommer til bortforklaringer og motsigelser i Australia — verdens beste land etter hva befolkningen mener.

For plutselig så er duopoli et symptom av en liten befolkning, ikke en stor.

Så det er ikke så rart at folk fra andre land ikke vet så mye om Australia, og [hvite] australiere vet enda mindre, når de ikke helt klarer å bestemme seg om hva som er korrekt. Bor de i et stort land, eller et lite land? Har Australia en stor befolkning eller en liten befolkning?

Og en klassiker her i Australia, om en bortforklaring ikke funker så er det alltid greit å si at man ikke mente det seriøst. Man bare fleipet litt. I håp at man slipper å innrømme sannheten og at man prøvde å bortforklare noe.

Den ganske påtrengende ærligheten man finner i Norden, og spesielt i Nederland, kan være vanskelig for noen å akseptere, spesielt om de kommer fra en kultur der man skal gå rundt grøten ti ganger for å unngå å fornærme noen. Der det å si at man burde treffes igjen for en drink betyr at man aldri vil se trynet ditt igjen.

Nei takk!

Sannheten kan ofte gjøre vondt, men i det minste vet du hvor du har folk. Du vet hva de mener og at det de sier er som oftest sant. Og folk [i Norden] setter mer pris på ærlighet enn denne falske snillismen man ofte finner i land med britiskkultur.

Vil heller høre at noen sier «ha’kke peiling» enn «jo, det er slik at, liksom, eh, nei du, ja, øh…»

Advertisements