Om selvmord i media

I en artikkel i Journalisten, Selvmord på norsk som er skrevet av Arne Hjorth Johansen, kan man lese følgende.

— De færreste selvmord begås av personer i psykose. Det er et bevisst valg av et fortvilet menneske. Å fortie det valget fratar mennesket verdighet og hjelper ingen som er i tilsvarende situasjon. Jeg forstår at det kan være vanskelig, men svaret er ikke å feige ut. Selvmordet trenger ikke utbroderes, men om noen har tatt sitt eget liv, må det være greit å skrive akkurat det.

En ganske nøktern konklusjon angående omtale om selvmord i media.

Arne Hjorth Johansen nevner også at det var en befrielse å lese om omtalen av selvmordet til Aaron Swartz. For meg var det ikke bare en befrielse å lese at de våget å bruke ordet selvmord, men det var også med litt misunelse at man har en så sterk pressefrihet i Norge.

For det er friestende å tro at det har en smitteeffekt – ekslusivt en negativ sådan. Noe som videre blir poengtert i artikkelen.

Der glemmer vi fort at det kan også ha en positiv smitteeffekt – å fjerne skamfølelsen å ha slike tanker, som igjen øker sjangsen for at en person vil søke om hjelp.

Dette er en åpenhet jeg virkelig savner som journalist i Australia. Der kan man bare glemme å bruke ordet selvmord, et ord man av og til kan se i norske nyhetsartikler.

Et valg som virkelig skaper en sterk skam kring selvmord, som igjen gjør det vanskelig for de som er i nød om hjelp. For det å slite mentalt er allerede sett på som skammelig. Det siste en slik person trenger er å føle mer skam over å ville ha hjelp.

— Dette bidrar ikke til større åpenhet. Om noe bidrar det heller til å opprettholde, kanskje til og med forsterke følelsen av skam.

En slik begrensning på media, som jeg selv er vitne til hver dag, skaper ofte en ganske kald og metodisk fremstilling av hverdagen i dette landet.

Noe som er vanskelig å unngå når pressefriheten i Australia bare er en tolkning av loven, en slags antagelse, ikke en garantert rettighet.

Det er ikke det at ingen ting blir rapportert. Det er mer at det som blir rapportert i media, alt fra en ulykke til en konsert, kan ofte bli litt tamt. Som om man leser en ganske nøytral rapport, der eneste syfte er å bringe leseren fakta – fullstendig tom for menneskelighet.

Derfor håper jeg, om noen år, å returnere til Norge som arbeidende journalist. Et land som havnet på tredjeplass i pressefrihet. Men enn så lenge så må jeg belage meg med noen år til i et land som, på samme liste, havnet på tjuesjetteplass.

Advertisements