Reklame eller journalistikk

Det er ikke alltid lett å legge merke til om det man leste var en annonse eller en artikkel. Noe som har vært en het debatt i Australia den siste tiden. Men denne gangen er det ikke Australia jeg har tenkt å kritisere. Jeg skal faktisk bevege meg over til Norge en liten stund.

Begrepet for artikler som er mer reklame enn ordentlig journalistikk kalles på engelsk advertorials — blanding mellom advertisement og editorial. Og et mer heldekkende begrep for hvordan dette blir produsert er churnalism. Der en pressemelding får minimal omstrukturering. Redigering som skal forsøke å gjemme at det er en omskrevet pressemelding.

Det var derfor veldig trist når jeg oppdaget noe liknende i Osloby, som er eid av Aftenposten, om paleokost. Det var rett og slett som å lese en pressemdling.

Jeg forstår at Osloby er mer som en trendy versjon av Aftenposten, der inneholdet skal være lett fordøylig for hipstere og ikke for vanskelig å forstå for de som er opptatt av hva som er kult. Men det får da være måte på hvor fordummende en avis tillater seg å være.

Paleokosten har blitt kritisert opp og ned av forskere og historikere. Den seneste kritikken av paleokosten er ganske så vanskelig å argumentere mot at det er på tide vi forkaster denne idiotien. Men på liklinje med homøopati så vil den nok leve litt til, for det er nok av idioter der ute som tror at deres meninger stiller seg sterkere enn vitenskaplig fakta.

Så det er ikke så rart når vanlig mann i gata ikke stoler på journalister. For på en side er journalister veldig bastant med å snakke så varmt om hvor viktig det er å bruke solide kilder og fakta, men på den andre siden så er det mer enn nok journalister som er svært ukritiske til sine egne kilder og hva de tror er fakta.

Ikke rart journalister ofte får pepper når det forsøker å skrive om noe som har med vitenskap å gjøre. Selv har jeg vanskelig å lese artikler om vitenskap av vanlige journalister uten vitenskaplig bakgrunn.

Som journalist så er det svært viktig å være belest. Og like viktig å være ydmyk, at du har stolthet nok til å kunne innrømme at du har ikke nok kunnskap til å skrive om et spesielt emne.

Advertisements