Å bo i et land der du skal ofre alt for jobben og fagforeninger er like hatet som de var i USA da Jimmy Hoffa ble drept tærer på tålmodigheten.
Du skal helst jobbe overtid, ubetalt så klart, kare deg til jobb selv om du har 40 i feber og gi slipp på fritiden din.
Heldigvis er dette noe en kan drite loddrett i som frilanser. I dag lå jeg på latsiden med god samvittighet.
Stod ikke opp før ni på morgenen. Laget meg en kopp kaffe som jeg nøt med litt snus. Leste litt nyheter online, spilte litt på min iPhone, støvsugde litt og så gjorde jeg oppvasken. Så jeg var ikke helt udugelig.
Av og til må man kunne ta seg frihet til å faktisk ha litt frihet. I morgen derimot er det jobbing som gjelder. Skrive ferdig en artikkel for lokalavisen.
Kanskje gjøre flere forberedinger for mine G20 artikler. Ja, det er korrekt, jeg har fått ansvaret for å dekke G20 for lokalavisen. Det kan jo bli spennende.
Ble også litt distrahert av Facebook når jeg så noen hadde postet en link til en tekst om at alle burde lære koding. NEI! Slutt med det forbanna tullet! Det er jo bra du elsker det du gjør, men det betyr ikke alle har nytte av å kunne det.
Jeg elsker journalistikk, men jeg går ikke rundt og tror at det er noe alle må kunne noe om for da blir de så mye flinkere og smartere — tøv!
Ta dere en bolle og slapp av folkens.
Utskremt Reporter 