En uke uten Internett eller sosiale medier

Det har vært ganske populært den siste tiden å diskutere vårt forbruk av Internett, mer spesifikt, sosiale medier. Vi er avhengige og kaster bort tiden vår sier noen eksperter og sofafilosofer.

De har nok rett. Det er nok noen der ute som går fra å være ivrig bruker til mulig misbruker. Men det er kanskje litt ekstremt å se på alle brukere som misbrukere — og det er kanskje også viktig å skille mellom sosiale medier og Internett.

Videoen som ble postet av Netcom er ganske så interessant — No Internet Week. Der tar de for seg de som bruker det daglig på jobb og de som bruker det hovedsaklig for sosiale mediers skyld.

En uke uten sosiale medier vil jeg tro skulle ikke vært for vanskelig. Etter noen dager hadde jeg nok vært svært nysgjerrig på hva som blir diskutert på Twitter og ikke kunne oppdatere mine to blogger hadde nok vært litt kjipt.

Det aller vanskeligste hadde vært faktisk å ikke kunne gjøre min jobb som journalist. Der er jeg svært avhengig av å kunne sende epost til personer som ikke er i samme by eller er på andre siden av kloden. Så klart, jeg kan bruke telefon, men det betyr kanskje at jeg må enten stå opp grytidlig eller være veldig sent oppe — ikke alltid så praktisk om man kanskje har en avtale neste dag. Spesielt om jeg må få tilsendt et viktig dokument innen ett døgn.

For å ikke snakke hvor mye det hadde begrenset meg i å gjøre grundig research av diverse fakta og påstander.

Å være uten Internett hadde faktisk gått mer utover meg profesjonelt.

Facebook hadde nok vært lettere å være uten. Jeg har «sluttet» Facebook en gang, men det varte dessverre kortere enn jeg håpet. Årsaken for det hadde svært lite med at jeg savnet Facebook — jeg hater å måtte bruke tjenesten.

Tingen er at når man er på andre siden av kloden så kan Facebook være kjekt å bruke om man vil holde kontakt med venner. Spesielt de som synes det er for vrient å holde kontakt via sms, epost eller brev.

Så det har nok ikke så mye med kommunikasjonen å gjøre, når det kommer til avhengighet, men mer med å kunne dele med andre.

Det er ofte lett å slå av en prat med noen som er på Facebook, men gjør du det via sms, epost eller brev så stilner kommunikasjonen ganske raskt, og da finner man ut hvem ens virkelige venner er.

Jeg vil våge å si at det er delingen og bli sett som gjør mange så avhengige av spesielt Facebook. Ikke at det er en enkel tjeneste å bruke, men det at alle ser at du er «sosial» og kan ta del av denne delingen.

Ikke rart så få bryr seg om hva NSA driver med.

Et bedre forsøk, og kanskje litt mer interessant, hadde nok vært å la folk bruke Internett, men ikke lov å dele noe, bare kommunisere via sms, epost og andre lukkede former for kommunikasjon.

Jeg skal nok gjøre et nytt forsøk på å avslutte Facebook, etter jeg har samlet inn alle eposter, igjen.

Vi er nok ikke avhengig av Internett, men avhengig av å dele for å late som vi har et bra liv, som der igjen blir «bekreftet» av Likes av andre «venner».

Advertisements