Ta det litt piano

Av og til må man bare akseptere situasjonen slik den er. Det er nok noen ting på å-gjøre-lista som burde gjøres, men forhåpentligvis har man muligheten å gjøre dem en annen dag så en kan få hvilt seg litt.

Det er ofte snakk om at vi nå lever i et samfunn der alt skal skje ganske raskt, og det er viktig å være konstant opptatt. For å ikke glemme at man utad må projisere et perfekt bilde.

Selv om jeg vokste opp før Internett var tilgjengelig for vanlig folk— bare å skrive det fikk meg til å føle meg ekstremt gammel —så sliter jeg litt med å huske hva jeg gjorde når jeg kjedet meg.

Og det er nok der problemet ligger. Vi har glemt hvordan det er å kjede oss. For å ikke glemme, sette pris på å kunne kjede oss. Sitte der i stillhet og la tankene fly, uten å bekymre oss over å ikke være konstant aktive og bli bombardert av informasjon og stimuli.

I går følte jeg meg ikke helt i topp form. Antok at en forkjølelse brygget sånn forsiktig. Heldigvis lider jeg ikke av, hva de kaller på engelsk, man-flu, men noe helt annet. Jeg blir ekstremt irritabel. Man kan nok kanskje si at jeg blir litt premanfluel.

Tanken var at jeg skulle fortsette med min analyse og kritikk av to akademiske artikler, men når jeg våknet tidligere enn forventet, takket være rotter som gnager i veggene i vårt hus, valgte jeg at i dag skulle jeg ta det litt piano.

Føler meg fortsatt litt hanglete, men med litt hvile så kan jeg ha litt flaks og unngå en skikkelig fæl forkjølelse.

Skal tross alt til svigers, igjen, denne helgen, så jeg trenger all energi jeg muligens kan sanke sammen.

Og om alt går etter plan så må jeg nok dekke en demonstrasjon på fredag for lokalavisen.

Advertisements