akademia

Det ble stille gitt

Jeg lovet skriverier en stund tilbake, men det gikk ikke helt som planlagt. Det er lett å love for mye når en er ivrig og glemmer helt udyret som lusker på en i skyggene. Udyret jeg kaller Akademia.

Rett rundt hjørnet dukket det plutselig opp. Det bet seg fast i beinet mitt. Slet meg ned på bakken. Så gikk det rett i strupen på meg. Fikk skikkelig tak rundt halsen. Blodet sprutet.

Nå så bare gnager det i ny og ne på min råtne kropp. Det nekter å gi slipp. Hver gang jeg forsøker å krype vekk glefser det og så biter seg fast.

Et jævla beist som burde drepes på stedet.

Det er slik jeg føler det når jeg svinger inom universitetet. Ikke annet en bortkastet tid, men jeg har bare 9 uker igjen og så er jeg fri fra dette helvetet de prøver å få meg til å tro er en utdannelse.

Heldigvis er jeg ikke bitt av mastersyken.

Advertisements

Litt mer skriverier

Akademia er en forferdelig tidssluker. Men fortvil ikke. Nå har jeg litt ekstra tid til overs. Det betyr at jeg kan sette meg ned for å skrive litt her i mellomtiden.

Ikke lenge igjen

Det er bare noen uker igjen av denne terminen. Hva som følger håper jeg blir en god ferie fra akademia.

Ferie og ferie fru Blom.

Den første uken blir nok uten tvil brukt til dagdriveri med god samvittighet. Hva som følger så er nok at jeg blir litt mer aktiv hos Westender.

Er jo ganske ironisk når en ser på en jobb som ferie, men de som har vært innom akademia vil nok forstå dette uten problem.

Å ta til seg ny kunnskap er utrolig spennende og nyttig, men måten det er lagt opp på kan nok debatteres hvor effektivt og verdigfullt det er.

At studenter ofte klager over å gå på skole, år ut og år inn, burde være en indikasjon på at dette ikke bare er ungdom som bare skolelei.

Men gjør vi noe med det? Neida, vi sier til dem at dette er noe vi også måtte slite oss gjennom. Slik er det og vil alltid være.

Har man en slik holdning når en eier et selskap så er jo dette det perfekte eksempel på hvordan man kan fort havne sist i markedet man konkurrerer i.

Heldigvis har jeg bare en termin etter denne er klar. Og den vil nok komme fortere en svint.

Plutselig etter uker med skrevne artikler og lange netter med min PS3, så sitter jeg der, hører på en professor mens jeg river meg i håret pga frustrasjon.

Liberate tutame ex inferis.

Et år med potensielt kaos

Jeg har en følelse at dette kan bli et ganske så kaotisk år. Ikke bare akademisk, men sånn generelt. Dette er siste året på universitet og jeg må se til at rotehuene der har gitt meg korrekt informasjon angående valg av riktig fag for å få korrekt studiepoeng for gjeldende hovedfag og spesialiseringer.

Men det er så mye annet som må klaffe. Spesielt etter jeg står der med det forbaskete diplomet i hånden. Neste ledd er jo da at jeg enten har en jobb som venter, at vi har nok penger til å flytte til Norge ingen uventede ekstrakostnader.

Ingen har merket at jeg er ganske stresset pga det, men der igjen, så har jeg en rar evne å alltid se avslappet ut. Kanskje for at til et vist punkt så rykker jeg litt på skuldrene å trasker fremover uansett hvor enn stresset jeg er.

Det er så klart verdt det å streve fremover, men det betyr ikke at det ikke blir et sant helvete fremover.

Behov for mer tid og snus

Om jeg ikke måtte skrive så mye akademisk stoff hadde jeg nok hatt mer tid til å publisere litt mer skriverier her. Samt produsere flere artikler for lokalvisen jeg skriver for. Men dommen har falt, for å bevise at vi kan noe må vi ha en utdannelse. Opplæring på arbeidsplassen? For noe tøv det må ha vært. Mye bedre å kaste bort tre år på universitetet enn å kunne ha tre år med praktisk læring hos en avis.

Om noen uker så vil jeg skrive ferdig en gravende artikkel om svensk snus og hva vitenskapen, ikke meninger, har å si om det. Folk kan få mene hva de vil, men når vitenskapen sier noe annet enn hva meninger sier, så kan man ikke si noe annet enn det er vitenskapen som teller. Hva den vanlige mannen i gata er knekkende likegyldig. Og om du fortsatt holder på dine meninger uten å forholde deg til fakta, føler jeg det er rettferdig å kalle deg en idiot.