borte

Dyrt å være utlending

Når en flytter til et nytt land er man ofte veldig fasinert av alt det rare en kjøpe. En glemmer helt hva en kjøpte til daglig på daglivarebutikken. Plutselig er minnet av Ingefærøl en sagablott. Den fasinasjonen varer ikke så lenge desverre — noe som kan koste en dyrt i lengden.

I begynnelsen var det lakris som var tingen å be nære og kjære å sende, da saltlakris, som man er vant til i skandinavia, ikke å oppdrive. Man kan finne nederlandske saltemynter, men de er ganske så kjedelige.

En annen ting en savner fra Norge, som ikke kan bli sent hit, er ost. Det eneste man finner i butikkhyllene er kjedelig gulost. Norsk alminnelig gulost har mer karaktær enn det de kaller ost her. Heldigvis får man kjøpte Jarlsberg, men det hadde vært godt med litt Norvegia og Nøkkelost. Litt variert ost med spennende smak.

Det værste å oppdrive her er snus — noe jeg har klaget på før. Det er ulovlig å selge, men importerer man selv til eget bruk er det helt greit.

Så her sitter jeg, en sen kveld før jeg skal redigere noen artikler før de blir publisert. Koser meg med en prilla Göteborgs Rapé. Det kostet dyrt å få den hit, men det er faen meg vært vær eneste krone. En lærer, vil en tro, å være sparsommelig, men det er ikke lett.

Det sies at gresset er grønnere på den andre siden, og det er sant, med en modifikasjon. Man tror gresset er grønnere, men etterhvert finner man fort ut at gresset hjemme er faktisk så mye bedre. Her er det ganske så tørt og gulaktig.

Heldigvis har jeg litt snus som gjør at det føles litt grønnere. Kjenner på meg at det er påtide å komme seg hjem til Europa snart, forhåpentligvis tilbake til Norge.

Advertisements