gps

Slik normaliserer vi overvåkning

La meg fortelle deg en liten historie om meg selv, men først må vi gå 25 år tilbake i tid. En tid før Internett og billige GSM mobiler hadde blitt alment tilgjengelig.

Det er lørdag formiddag og solen skinner. Sommerferien har kommet halvveis og jeg nyter slaraffenlivet med god samvittighet. Med noen kronasjer i lomma forteller jeg mor at jeg skal bare en tur ut, kanskje til butikken, og er nok tilbake om en time eller to.

Etter en time ute i solen er jeg tilbake med litt lørdagsgodt i god behold.

Men hva skjedde under den timen? Bare jeg som vet. Det eneste min mor vet er at jeg kom tilbake i tid, og pga det så stoler hun på meg, selv om hun ikke vet hva jeg bedrev tiden med.

Ettersom jeg ikke har sagt hva jeg gjorde så tror nok (dessverre) mange av dere det verste, bare pga at jeg holder det for meg selv. Litt trist egentlig.

At en liten pjokk som stikker ut en tur på sommeren for å nyte varmen og kjøpe litt slikkerier for kvelden gjorde noe skummelt. Men, jeg må nok skuffe dere. Jeg gjorde ikke noe annet enn å traske rundt i byen og handle litt lørdagsgodt.

Så det er veldig tragisk å lese at dette begynner å bli en situasjon jeg kan se tilbake på som om jeg vokste opp privilegiert.

Etter at jeg begynte å bruke appen får jeg for eksempel være ute lenger, men samtidig vet de alltid hvor jeg er. Hvis jeg avtaler at jeg skal overnatte hos en venninne så kan de sjekke at det stemmer og at jeg ikke stikker ut og gjør noe annet, sier Thea.

Jeg lurer virkelig på om dattaren til Sten hadde noe valg i denne situasjonen. Om hun i det hele tatt fikk noe valg.

Og hva ville skjedd om hun valgte å si nei? Den samtalen mangler her dessverre.

Eneste man oppnår med dette er å normalisere overvåkning, for de vil vokse opp med å ikke vite hvordan det er å ikke bli overvåket. For å ikke glemme å gå glipp av å lære at man faktisk kan stole på noen uten å måtte overvåke en person.

Det er noe jeg er ekstremt glad for å ha opplevd. At jeg lovet min mor noe, holdt det jeg lovet for så å vise at hun kunne stole på meg. Et privilegium døtrene til Sten vil være foruten.

Man kan lett kalle foreldrene for overbeskyttende, men det er ikke annet enn latskap.

Jeg har alltid hadt stor interesse for teknologi og ser på Apples to-timer lange tale om deres nye produkter med stor iver to ganger i året. Men jeg er også veldig glad for at jeg vokste opp føre vi normaliserte overvåkning av oss selv. For jeg ville aldri trodd jeg ville se tilbake på den tiden som et privilegium. For å ikke snakke om at det har lært meg å respektere min og andres privatliv.

NB: Det er godt å se, når en leser kommentarene under denne advertorialen, at det fortsatt finnes folk i Norge med fornuft og respekt for privatliv.

Advertisements