kunnskap

Vi lider av utdannelsesyken

Vi risikerer å komme i en situasjon der du må være ingeniør for å kjøre brøytebilen, sier Anne-Kari Bratten i Spekter.

Aftenposten har skrevet i det siste om hva som blir kalt mastersyken. Jeg vil ta det ett skritt lenger å kalle denne utviklingen for utdannelsesyken.

Dette er egentlig ikke noe nytt som har plutselig dukket opp i det siste. Har man vært noenlunde observant så er det noe som har skjedd sakte men sikkert de siste 15 årene. For de siste 15 årene eller noe har jeg spøkt om at man trenger snart en universitetsutdannelse for å sitte i kassa på Rimi.

I noen yrker er det uten tvil behov for å minst ha en bachelorgrad for å vise at man kan utføre en god jobb, men i andre kan det rett og slett være bortkastet tid.

Mens jeg har jobbet for en lokalavis i Brisbane har jeg også studert journalistikk. I slutten av dette året vil jeg, om alt går etter plan, stå på scenen og motta min bachelorgrad i journalstikk. Noe jeg ikke er redd for a kalle for veldig dyrt dasspapir.

Jeg har lært mye bra under forelesningene, men jeg har lært så mye mer om journalistikk når jeg har faktisk jobbet som journalist.

Erfaringen jeg har fått hos lokalavisen er noe du ikke kan få ved å sitte i en nitrist forelesning eller med hodet hengende over ei bok. Journalistikk er et yrke som man kan bare lære ved å bli slengt ut i det.

Som f.eks å lære å svømme. Man kan sikkert lese seg til teorien bak hvordan man kan bli en god svømmer, men man vil ikke lære å svømme før man faktisk begynner å svømme.

Samme erfaring har jeg fra min korte periode som frisør. Vi begynte med litt teori, men 90% av opplæringen bestod av å gjøre praktisk arbeid.

Så det er ikke helt rettferdig at vi fokuserer bare på mastergraden og klasser den som unyttig. For, som sagt, i visse yrker er den svært nyttig, men i andre yrker er ofte utdannelse generelt svært unyttig og ofte bortkastet tid.

Journalistikk er stadig under forandring. Nesten like mye som IT. Som resulterer i at om du fokuserer bare på utdannelse, så må du ofte etterutdanne deg når du har gått ferdig og søker jobb. Noe de som arbeider innom IT er godtkjent med.

Det er på tide vi aksepterer at en utdannelse er ikke annet enn en utdannelse i kunnskap. Vi må slutte å behandle utdannelse som en praksisplass som garanterer jobb etter man står der med vitnemålet i hånden, for det gjør den aldeles ikke.

For det er ikke min utdannelse i journalistikk som vil se til at jeg får meg jobb som journalist når jeg returnerer til Norge i slutten av året, det er min portefølje som vil gjøre det.

Advertisements

Alle burde lære å strikke

Kanskje vi alle skal lære å kjøre skateboard, eller sykle BMX? Det får oss til å se gatene våre på en helt annerledes måte. Nei, jeg tror alle burde lære filosofi. Det hadde vært kjekt. Forbedre våre debatter og kanskje gjøre oss mer filosofiske. Vi kan også lære oss urdu, for det er jo kjekt å kunne språk, eller?

Du ser kanskje hva jeg forsøker å si her, eller nærmere, kritisere? Denne idiotien at alle burde lære å kode.

Det er ingen tvil om at om du jobber innom IT at å kunne litt koding kan være kjekt. Men hvor kjekt det er for yrker som har svært lite med IT å gjøre kan det å lære seg koding bli fort en bjørnetjeneste i seg selv.

Det er jo ganske søtt at de som kan litt kode eller jobber med det daglig er så ivrige og glad i det at de vil dele det med seg. Men de burde kanskje ta et skritt utenfor sin lille boble for å se og så forstå at ikke alle har brukt for denne kunnskapen. For noen er den så unyttig at det å lære det er bortkastet tid. På samme nivå at jeg tviler de som kan koding har bruk for å kunne strikke.

En av de mest sprøeste argumentene jeg har sett så langt er det som dukket opp på Fleisboka når jeg våget å si at alle ikke trenger å kunne koding.

Problemløsning, analytisktenking, tekstforståelse og engelskkunnskaper.

Jeg vil igjen våge å påstå at man kan fint lære problemløsning, analytisktenking, tekstforståelse og engelsk uten å måtte lære seg koding. Vi har klart dette fint før koding eksisterte, så jeg tror vi vil fortsette å lære slike ting uten å måtte også lære koding.

Jeg tviler at en sykepleier har mye bruk for å kunne kode for å ta seg hånd om folk. Og det er meg helt likegyldig om rørleggeren som fikser min vannlekkasjen kan kode. Da jeg har stor tillit til at vannlekkasjen kan fint løses uten å vite hvordan man fikser feil i en kode.

Jeg kan flere språk, men det er språk jeg bruker ofte og har bruk for. Det hadde nok vært interessant å lære urdu, men om jeg har bruk for det er en annen sak. Den tiden jeg hadde brukt på lære urdu kunne fint bli brukt på en kunnskap jeg faktisk vil bruke.

Men, selv om jeg ikke kan urdu så vet jeg faktisk at det er et språk som eksisterer, og det er kanskje det som er mer viktig og mer enn nok for de fleste — at de vet at koding finnes og hva det brukes til. Så kan det være opp til alle og en hver om de vil lære mer om det.

Selv kan jeg litt HTML, litt CSS og koding for BASH. Har også kodet litt på Psion plattformen. Så jeg kan litt koding. Men har det hatt noen effekt på mine kunnskaper om datamaskiner, operativsystem og programvare, hvordan man bruker disse? Svært lite om jeg skal være helt ærlig. Og de tingene som ikke har noe med datamaskiner å gjøre har det hatt nulleffekt. Jeg kan ikke si det å kunne kode har gjort meg til en bedre journalist.

Det er kjekt å vite hva som eksisterer, men skal du bruke tid på å lære noe, gjør det med noe du har bruk for og har interesse for. Ikke lær noe for at noen sier du burde kunne det.

Om det er noe du som journalist burde vurdere, så er det å lære Markdown. Det har vi (journalister) mer bruk for enn å kunne lage små ubrukelig programmer — for de er det nok av på nettet.

Reklame eller journalistikk

Det er ikke alltid lett å legge merke til om det man leste var en annonse eller en artikkel. Noe som har vært en het debatt i Australia den siste tiden. Men denne gangen er det ikke Australia jeg har tenkt å kritisere. Jeg skal faktisk bevege meg over til Norge en liten stund.

Begrepet for artikler som er mer reklame enn ordentlig journalistikk kalles på engelsk advertorials — blanding mellom advertisement og editorial. Og et mer heldekkende begrep for hvordan dette blir produsert er churnalism. Der en pressemelding får minimal omstrukturering. Redigering som skal forsøke å gjemme at det er en omskrevet pressemelding.

Det var derfor veldig trist når jeg oppdaget noe liknende i Osloby, som er eid av Aftenposten, om paleokost. Det var rett og slett som å lese en pressemdling.

Jeg forstår at Osloby er mer som en trendy versjon av Aftenposten, der inneholdet skal være lett fordøylig for hipstere og ikke for vanskelig å forstå for de som er opptatt av hva som er kult. Men det får da være måte på hvor fordummende en avis tillater seg å være.

Paleokosten har blitt kritisert opp og ned av forskere og historikere. Den seneste kritikken av paleokosten er ganske så vanskelig å argumentere mot at det er på tide vi forkaster denne idiotien. Men på liklinje med homøopati så vil den nok leve litt til, for det er nok av idioter der ute som tror at deres meninger stiller seg sterkere enn vitenskaplig fakta.

Så det er ikke så rart når vanlig mann i gata ikke stoler på journalister. For på en side er journalister veldig bastant med å snakke så varmt om hvor viktig det er å bruke solide kilder og fakta, men på den andre siden så er det mer enn nok journalister som er svært ukritiske til sine egne kilder og hva de tror er fakta.

Ikke rart journalister ofte får pepper når det forsøker å skrive om noe som har med vitenskap å gjøre. Selv har jeg vanskelig å lese artikler om vitenskap av vanlige journalister uten vitenskaplig bakgrunn.

Som journalist så er det svært viktig å være belest. Og like viktig å være ydmyk, at du har stolthet nok til å kunne innrømme at du har ikke nok kunnskap til å skrive om et spesielt emne.

Gni en potet på hodet

Jeg tuller ikke, prøv det. Føler du deg syk, kanskje litt deprimert eller har en vond rygg, ta en potet og gni den mot hodebunnen din. Da blir du frisk som en fisk, det kan jeg love deg. Så klart, om du stoler på samme bevisføring og logikk som homøopater bruker.

Disse luringene mener at om man tynner ut en væske så vil det bety at den får en kraftigere effekt og at vann har et slags minne. Rart nok har ikke vann minne før du blander din magiske heksebrygg med den magiske ingrediensen, for ellers ville det jo også husket at det en gang har hatt litt dritt og piss i seg. Noe disse kvakksalverne ikke evner å forklare hvorfor.

Det kan nok være at homøopati er på like linje med avføring, full av dritt.

Vi rister på hodet når vi ser noen røyke eller tar seg en snus, mens vi viser til at vi vet at nikotin er langt fra sunt. Men homøopati, som ikke har annet en anekdoter som bevis svelger vi uten mye motstand fra vår egen brekningsrefleks.

Homøopati er kanskje ikke så stor butikk i Norge som i Australia, selv om nordmenn kan være svært så godtroende om du er påståelig nok — Snåsamannen for å nevne en annen lurendreier. Men det kunne vært bedre i Norge. At det kan selges på et apotek er rett og slett krenkende mot vitenskap og sunn fornuft.

Det er så klart kanskje litt vanskelig å lage en lov mot noe som ikke fungerer, men på den andre siden burde det ikke være noe problem å forhindre salg av noe som ikke holder hva det lover. Om en forpakning med missvisende tekst om mat kan havne i klammeri fordi at den ikke er ærlig mot forbrukeren, som at saft med smak av kiwi ikke har nok kiwi i seg, men noe som er det ikke finnes vitenskapelig bevis for ikke får noen konsekvenser er jo bare ren idioti.

Heldigvis finnes det ingen begrensing på hvor mye en kan latterliggjøre disse kvakksalverne. Noe de ofte klarer fint på egenhånd når de ikke evner å lese vitenskaplige publikasjoner som sier ordrett at de ikke fant noen bevis for at homøopati fungerer. Dessverre for dem så er det nevnt i konklusjonen, noe som de ser ut til å ikke orker å lese seg til.

Her tuller jeg faktisk ikke. Homøopater har sent meg vitenskaplig forskning de mener beviser at homøopati fungerer, men har elegant ignorert den delen av forskningen der forskerne konkluderer at de ikke fant noe bevis for at homøopati fungerer.

Disse idiotene burde bli beskyttet mot seg selv, men først og fremst fra resten av befolkningen. Homøopati hører ikke hjemme i et samfunn som burde være opplyst, der de fleste, en håper så klart, er godt opplyst på hva som er fakta og vrøvl.

Kunnskap fra ingen ting

I visse kretser kan det virke som at det er en skam å innrømme at du ikke vet noe om et emne. Isteden skal du heller dikte opp en rar teori og holde fast ved den med jerngrep, eller så skal du stole på hva andre kunnskapsløse dikter opp.

Var på en grillfest forrige helg der de fleste er hva man kaller for hippier. De er godhjertede og snille, men deres syn på verden er blindet av ganske så ekstrem altruisme. De har en mening om hvordan verden er, og ikke minst burde være, dessverre har det svært lite med realiteten å gjøre.

Det ble først påstått at kjemikalier er en slags nymotens ting. Så mat som har et organisk opphav er å favorisere over vanlig mat, som påståelig er proppfull av kjemikalier. Noe som ble ytret mens de fleste av oss drakk alkohol. For å ikke nevne, de fleste nøt en sigarett etter maten — toppen av ironi.

Salt er en kjemikalie, så om man ikke overdriver bruken er den langt fra farlig — det samme med sukker.

Neste gullkorn var jo når noen siterte en eller annen ignorant som hadde poengtert at mennesker er de eneste dyrene på denne planeten som betaler for sitt opphold her — dyr lever gratis. At jeg poengterte at penger er bare en mer avansert måte å drive byttehandel på ble fort ignorert. Så å videre poengtere at om vi hadde levde som dyr hadde vi ikke hatt noe av de vi nøt, spesielt i kvalitet, den kvelden. For å ikke glemme at de fleste av oss hadde nok allerede vært begravet pga ekstremt lav levealder når man ikke har kunnskap om medisin, ernæring og hygiene.

Prøv å gå til den nærmeste Apple butikk for å betale for en iPad med en ku eller to, det vil nok ikke gå så greit.

Det siste utsagnet som kan få de fleste til gi opp håpet for menneskeheten var påstanden at vi lever i et konservativt samfunn. Basert på tanken at vi forventer at folk skal oppføre seg respektfullt i det offentlig, som påståelig hindrer mennesker å leve et fritt liv. Om man ser tilbake i historien, og man trenger ofte ikke se lenger enn bare 50 år tilbake, så vil man finne at alt var ikke bedre før.

Homofili var en gang kategorisert som en psykologisk lidelse i DSM. Ganske konservativt spør du meg.

Om noe er konservativt så er det å tro at alt var bedre før, og tviholde på usannheter og påstander som ikke er basert på fakta. Det er langt mer progressivt å kunne innrømme om man ikke forstår noe og forsøker å se til at alle trives i et samfunn, isteden for å la visse grupper gjøre som de selv vil uten konsekvenser. Så klart, hva du gjør i ditt eget hjem er og skal være din sak, så lenge du ikke plager naboen med det.

Ikke rart det å bli kalt hippie er ofte sett på som negativt når de kommer med slike påstander.

Ironisk nok er hippier som er de konservative, når de tviholder på tanken at det var bedre før og nekter å akseptere ny, faktabasert informasjon. For argumentet at alle skal få gjøre som de vil er bare en kamuflasje for å mene; så lenge du gjør hva vi finner akseptabelt er det greit, for alt som går mot våre verdier er vi imot. Plutselig er det å være hippie ikke så fritenkende og progressivt lenger.

Svenske kommunister tvinger frem 90% skatt

Det sies at en skal høre mye før øra faller av. Og til tider så er det noe jeg skulle ønske skjedde snart, spesielt på tanke hva jeg hører fra folk i Australia.

Det er utrolig mye rart en får høre som utlending i Australia.

– Det er vel bare snø der du kommer fra?

– Blir det varmere enn 20 varmegrader i Norge?

– Hva!? Bor det ikke fler folk i hovedstaden deres?

Jeg kan nok lage en liste med rare myter om Europa, og spesielt Norden. En slik liste vil nok ta noen timer å lage. Tid jeg ikke kan avse akkurat nå.

Det sprøeste så langt er vel når en akademiker klarte å påstå at en tid tilbake at Sverige hadde 90% skatt for alle, uten å belyse at en skulle ha en ganske så stor inntekt for å nå et slik skattenivå. Og ganske elegant unngå at det eksisterte andre skattenivåer. Denne akademikeren la også til at velferden i Sverige var ganske bra på denne tiden og at velferd skaper lathet.

Det er nå jeg kanskje burde belyse at Australias økonomi er liberaldemokratisk. Med andre ord, de er litt mer over på høyresiden enn hva man er i Norden. Mange her tror at så fort man ramler over streken mot venstre siden så er man kommunist. Sosialist, marxist eller venstre, det spiller ingen rolle, du er kommunist av værste sort som vil at staten skal eie alt og alle skal skattes opp i skyene.

Selv har jeg familie i Sverige og jeg har bodd der, så med andre ord, føler jeg personlig at jeg har litt mer innsikt i det svenske samfunnet enn hva en akademiker på andre siden av kloden har.

På en hyggelig måte så prøvde jeg å forklare at hvordan Sverige ble representert av denne personen var langt fra korrekt. Da ble jeg tilsendt en artikkel av en svensk økonom som skrev veldig varmt om EU medlemskapet og hvordan Sverige har blitt så mye bedre etter at de har begynt å bli mer liberaldemokratisk.

I svar prøvde jeg å påpeke at dette er korrekt, men bare toppen av isberget. Det er ganske kjent at Sverige har til tider angret EU medlemskapet pga nedgang i deres økonomi og at etter 2006 så har økonomien har vært ganske sårbar og ikke så altfor bra.

Og man skal kanskje ikke glemme hvordan velferden i Sverige er helt i bånn. Der det nesten er russiskrullet å bli syk eller arbeidsløs.

Igjen så prøvde jeg på en respektabel måte å fortelle dette, men fikk som kort svar at denne personen som hadde skrevet så varmt om Sveriges skift til liberaløkonomi var ekspert. På en måte hinte til at jeg ikke hadde noe å stille opp med.

Som jeg igjen påpekte at jeg har faktisk bodd i Sverige og har lest nok om landet i både norsk- og svenskmedia.

Denslags idioti møter jeg så altfor mye her at jeg ofte mister lysten totalt å bo her. Så klart, et slikt valg hadde vært så mye enklere om en var singel, men når man ikke er det må man jo respektere sin kjæres ønsker også. Men gang på gang varsler jeg henne om at om jeg får en jobb utenfor Australia så er det bare å pakke sekken.

Eneste som holder meg litt tilbake, og som er grund til at jeg startet å skrive på norsk, er at mine norskkunnskaper er horribel.

Vi nordmenn spøker ofte mellom oss om at noen av oss er en gjeng med nisser eller at man oppfører seg som molboer. Vel, våre egne nisser og molboer kan ofte bli sett på som svært intellektuelle personer sammenliknet med visse australiere.

Neste lørdag jeg nok en god historie å dele med meg om hva jeg har opplevd, hørt eller sett i media her.