norge

Urbefolkningen er noen late jævler

Det hadde regnet hele uka. Lørdag våknet jeg opp ganske klam for vær gudene hadde bestemt seg for å slå av vannkrana og steke befolkningen litt til.

Men det passet perfekt å få en liten pause fra regnet da vi hadde blitt bedt til en innflyttningsfest. Ei venninne og typen hennes hadde flyttet inn i et nytt hus. Det må feires.

Å feste med australiere er noe av det rarest en nordmann kan oppleve vil jeg våge å påstå. Det sies jo at vi nordmenn er ganske reserverte, men det bruker å fort endre seg når det er alkohol i bildet. Dessverre gjelder det ikke så veldig mye for australiere.

De stod der i sine grupper for seg selv. Uten å bry seg om de andre. Skuer bare litt skummelt på de som kommer gående. Nesten som de lurer, hvem er du og hva gjør du her, for deg kjenner jeg ikke.

Etter et par drinker vandret jeg bort til karen av huset, som jeg hadde møtt før, som gjør denne rare situasjonen mye lettere. Jeg setter meg ned og det blir fort snakk om journalistikk og så over hvordan ting er ulikt Norge og Australia.

Så begynner det jeg frykter mest. De rasistiske spøkene. Og det er så klart veldig spesifikt hvem de spøker om. Det blir spøkt ganske konfronterende om urbefolkningen i Australia. Hvor late de er og at de bare doper seg ned. Med andre ord, de som sitter der ser ut til å mene at de er en byrde på samfunnet.

Kanskje viktig å bemerke at Australias urbefolkning har vært her i ca 50.000, muligens mer, og det var britene som kom hit uten å vise noen respekt for urbefolkningens kultur.

Jeg sitter der, klistrer på et falskt smil. Det er det eneste jeg klarer å gjøre. Hadde jeg ledd hadde det vært ganske opplagt at det var svøpt i falskhet. En skal ubehagelig situasjon med andre ord.

At jeg ikke sa noe er kanskje sjokkerende, men har man bodd her såpass lenge som meg lærer man fort at det nytter ikke å ta den diskusjonen med en australsk rasist. For problemet er at de ser ikke på det som rasisme. Det er bare spøk og moro — helt naturlig.

Og det er der problemet ligger. De har en ganske høy toleranse for rasisme her i Australia. De rett og slett forstår ikke hva de sier kan tolkes som rasisme.

For å gni litt ekstra salt i såret kan jeg også nevne at sexismen var ganske tydelig. Føltes veldig som at dette var slikt det var i fleste vestlige land på 1950-tallet. Kvinnene satt og snakket om sitt, mens vi menn satt for oss selv og snakket tull.

Heldigvis gikk det som det alltid går på de fleste hjemmefestene jeg har vært på her. Folk flest går hjem føre midnatt. Det var en fryd å komme hjem til sitt eget hus, vekk fra rasismen.

Det er dessverre ikke mye jeg vil savne når jeg forlater dette stedet. At folk vil flytte hit har jeg faktisk litt vanskelig å forstå.

Hadde det ikke vært for at kona har familie her hadde jeg nok avstått helt fra å besøke dette stedet. Det er langt vekk og har svært lite å by på.

Med det sagt, det har så klart vært en spennende opplevelse. Noe jeg kan anbefale, da man ser dyr og insekter vi ikke har i Norge. Men når man har vært her er ser jeg ikke mye grunn til å returnere.

Advertisements

Kan ikke komme oss raskere hjem

Det har vært en interessant opplevelse, uten tvil, å bo i Australia i snart fem år. Men dessverre har det kommet til det punktet der man uheldigvis føler at nok er nok.

De siste ukene har vært absurde her i Australia.

Regjeringen her vil endre loven som sier at det ikke er lov å diskriminere basert på etnisk bakgrunn. En av politikerne har sagt at det skal være lov å være fordomsfull (people have the right to be bigots).

Allerede har en akademisk rapport stemplet australiere som rasister.

Så klart, ikke alle i Australia er rasister — eller mer korrekt, xenofober. Men toleransen for rasisme er ganske høy (selv har jeg blitt bedt om å dra hjem til hvor jeg kom fra).

Så om denne loven blir endret kan det bli særdeles interessant å se effekten av det. Vakkert kan jeg garantere at det ikke blir.

Det ser også ut som at de romantiserer de gamle tidene, du vet, den tiden vi hadde riddere. For nå vil de ta ibruk adelige titler igjen.

Australia er det virkelige bakvendtland.

Heim til Noreg

Det skjedde litt sånn plutselig kan du si. Planen var jo alltid at vi evt skulle flytte tilbake til Norge. Men at det skjedde så raskt var jo litt uventet.

Det er faktisk bedre at vi tar sjansen nå enn å vente noen år til. Jeg blir endelig ferdig med utdannelsen min i slutten av dette året, så det er ypperlig å ta i mot diplomet og pakke sekken, for så å flytte hjem til Norge.

De verste tingene er unnagjort. Oppsigelse av leieavtalen er i boks og flybillettene har blitt bestilt. Nå gjelder det bare å få slengt en masse dritt og håpe at vi tar med et ganske så lite flyttelass.

Det var i 2005 jeg flyttet fra Norge til Sverige. Jobbmarkedet var håpløst i Norge, som vanlig, for noen uten noe særlig utdannelse. Etter å ha oppdaget at å finne en god jobb i Sverige var nesten verre så endte jeg opp i Nederland i 2007. Traff min Australske kone der. Vi bestemte å fornye oss ved å dra til Australia i 2009 — midt under finanskrisen.

Det var heller et dumt valg, økonomisk sett. Men, det betydde at jeg kunne begynne på bar bakke. Ta en høyskole utdannelse mens jeg jobber meg opp litt erfaring innom journalistikk.

Slutten av 2014 vil jeg ankomme Oslo med en bachelorgrad i journalistikk (med spesialisering i historie og internasjonal politikk) og en (forhåpentligvis) god portofolio. Så når jeg søker jobb vil jeg ikke bare kunne henvise til erfaring, men også en utdannelse.
Tvi, tvi.

iPad Mini eller Norge

Har endelig betalt ned min iPad 2 som jeg skaffet meg for to år siden via et abonnement. For her til lands (Australia) så er det nesten umulig å oppdrive abonnement avtaler som bare varer ett år.

Tanken var så å gå i anskaffelse av en iPad Mini, da den er litt kjekkere å fikle med når en ligger på sofaen og driver dank. For å ikke glemme at den er også mer hendig å ha med seg når en er ute på tur.

Men ting endrer seg fort iblant.

At vi hadde tenkt å flytte til Norge var planen, men det var ikke helt risset i stein enda. Det kunne bli begynnelsen av 2015, kanskje slutten av 2015 eller så seint som 2016.

Nå har vi bestemt å muligens bare hoppe i det å flytte tidlig 2015 til Norge. Så en ny iPad Mini med to års binding kommer dessverre ikke på tale.

En ofring jeg gjerne gjør. Vil heller blidgjøre en mobiloperatør i Norge enn i Australia om jeg skal være helt ærlig.

Og alle monner drar. Det koster å flytte, og mer så når en flytter til et annet land.

Så, vi ses kanskje neste år.

Det er kaldt ute sier de

Sommeren har nådd Norge, men her i Australia er det vinter. Ihvertfall årstiden er vinter, men det er ikke mye vinter i Brisbane. De gnåler litt over at det er så forferdelig kaldt ut når målestokken ramler under 10 varme.

Etter å ha bodd i dette rare landet i fire år så har jeg merket at jeg huttrer litt når det går under 20 varme, men det er ikke uventet når man bor i ei rønne. Standarden for hus her er ikke hva vi nordmenn er vant med.

Vil endelig bli litt opptatt de neste ukene med noen oppdrag.

Xenofobi på et politisk nivå

Det er utrolig hva som kan bli sagt av politikere i Australia. Så utrolig at det er vanskelig å bruke uttrykk som «lov til å si» eller «akseptert å si» i noen sammenheng.

Selv om Australia har signert FNs Flyktningskonvensjon er det fortsatt australiere og politikere som mener at å være flyktning er ulovlig. Spesielt om du kommer til Australia via en flyktningsbåt.

Dette har skapt slagord som at de må «stoppe båtene» med ulovlige flyktning.

Selv om det blir repetert om og om igjen at å være flyktning ikke er ulovlig vil man fortsatt motta propaganda i postkassen.

20130512-000501.jpg

20130512-000357.jpg

Å se noe så smakløst fra en politiker var svært urovekkende. Spesielt i et land som ser seg som verdens beste land.

Det føles som om en har reist tilbake i tiden, på tanke hva en er vandt med i andre land i Europa. Det føles ikke helt som at året er 2013, mer nærmere 1913 kanskje.

Jeg føler meg ganske heldig å være norskstatsborger nå, da jeg kan flytte hjem til Norge uten problem. Men det er også ganske trist at en føler å måtte forlate et land for at det fortsatt lever i sin egen fortid, uten å se noe bevis for at dette vil endre seg snart.

Tollavgifter er ikke så ille i Norge

Det er ikke ukjent at i Norge liker regjeringen å slenge på en ekstra stiv avgift litt her og der. Vi er unektelig kjent for det utenfor Norge. Men når man oppdager at andre land gjør dette med enda større iver er det nesten ikke til å tro.

Å importere snus til eget bruk er ikke annet enn et mareritt her i Australia. Det er ikke nok med at den avgiftsfrie kvoten er på 50g, men avgiften om man går over denne kvoten er ganske absurd.

Jeg ta med meg 250g snus uten problem over til Norge uten å måtte betale en eneste krone til tollen, men om jeg vil ta med mer enn dette kan jeg gjør så ved å betale, hva jeg synes er, en symbolsk avgift. Om jeg vil fortolle snus kan jeg maks ta med meg 500g over til Norge og betale en avgift på 110 kr. pr. 100g.

Vent nå litt, tenker dere, dette er uhørt å betale så mye om man velger å ta med seg mer enn 250g snus?!

Om man sammenlikner dette med Australia er dette en dråpe i havet, da man må belage seg på en avgift som lyder ca 252 kr. pr. 100g om man overstiger den avgiftsfrie kvoten på 50g.

Med andre ord, en stokk (10 bokser) snus importert til Norge vil ca koste deg rundt 450 kr. Mens den samme mengden med snus vil i Australia koste deg ca 1500 kr. i toll avgifter, da du må også betale avgift for porto og verdien av snusen.

Så det er ikke så rart at jeg spiller litt russiskrulett ved å bestille snus under 50g en gang i uken for å unngå denne avgiften.

Tenk på det neste gang du er på harrytur til Sverige og ender opp med å betale tollavgift på snusen du kjøpte. Det er lommerusk sammenliknet med hva jeg måtte ha betalt til den Australske tollen.

Verdens beste land

Når jeg flyktet flyttet ut fra Norge i 2005 var en av mange årsaker for å komme vekk fra denne ideen at Norge er verdens beste land. Nordmenn elsker å fortelle hverandre at det finnes ikke noe bedre land enn Norge.

Sist gang jeg flyttet til et nytt land forventet jeg ikke å oppleve at det er noen som er enda værre enn nordmenn når det kommer til å tro at sitt eget land er Gudsgave til universet. Og alle som sier imot dette vet ikke hva de snakker om.

Og igjen snakker jeg om Australia, der folk flest blir fortalt at de bor i verdens beste land. Noe de uten kritikk gjentar om og om igjen til hverandre som papegøyer.

Våge seg den som sier noe annet.

I et TV program som heter Q&A på kanalen ABC ble statsministeren for Australia, Julia Gillard, spurt om stemmerett. Der snakket huhn varmt om stemmeretten i Australia og hvordan den er så mye bedre enn i USA.

I Australia så er du tvunget til å stemme, om du har registrert deg for å kunne stemme. Allerede så stinker det av et slikt system. Du må registrere deg for å kunne få lov til å stemme, og om du ikke stemmer (som registrant) blir du bøtelagt. Ikke helt hva jeg vil kalle demokrati, men det er en helt annen diskusjon.

Et slikt system er så klart mye bedre enn USA fortsatte hun, for i USA er det frivillig å stemme. Et system som ikke fungerer, mente hun, og brukte USAs våpenlover som bevis for at et slikt system ikke er bra og ikke verdig Australia.

Ironien her er jo at Australias statsminister ignorerer totalt at de fleste europeiske land opererer slikt, der borgerne ikke er tvunget til å stemme. Du er oppmuntret til å stemme, men du vil ikke bli straffet om du ikke stemmer, med annet enn å la et råttent parti komme til makten.

I Norge, Sverige og Nederland, for å nevne noen land, så er det frivillig å stemme. Og slik jeg ser det så lider svært få av dette. Majoriteten møter opp og gjør sin plikt ved å stemme.

Statistiskt ser det kanskje bedre ut når nesten alle i et land stemmer, men det betyr ikke at det er rettferdig, eller gir borgerne noe mer frihet. I et land styrt av en diktator som truer alle med en kule i hodet om de ikke stemte på valgdagen er ikke mer rettferdig bare for at alle velger å stemmer så de kan unngå å bli straffet for det.

Med tvungen stemmerett ender du bare opp med vakker statistikk som viser at nesten alle stemte, ikke noe annet.