politikk

Kan ikke komme oss raskere hjem

Det har vært en interessant opplevelse, uten tvil, å bo i Australia i snart fem år. Men dessverre har det kommet til det punktet der man uheldigvis føler at nok er nok.

De siste ukene har vært absurde her i Australia.

Regjeringen her vil endre loven som sier at det ikke er lov å diskriminere basert på etnisk bakgrunn. En av politikerne har sagt at det skal være lov å være fordomsfull (people have the right to be bigots).

Allerede har en akademisk rapport stemplet australiere som rasister.

Så klart, ikke alle i Australia er rasister — eller mer korrekt, xenofober. Men toleransen for rasisme er ganske høy (selv har jeg blitt bedt om å dra hjem til hvor jeg kom fra).

Så om denne loven blir endret kan det bli særdeles interessant å se effekten av det. Vakkert kan jeg garantere at det ikke blir.

Det ser også ut som at de romantiserer de gamle tidene, du vet, den tiden vi hadde riddere. For nå vil de ta ibruk adelige titler igjen.

Australia er det virkelige bakvendtland.

Reklamer

Xenofobi på et politisk nivå

Det er utrolig hva som kan bli sagt av politikere i Australia. Så utrolig at det er vanskelig å bruke uttrykk som «lov til å si» eller «akseptert å si» i noen sammenheng.

Selv om Australia har signert FNs Flyktningskonvensjon er det fortsatt australiere og politikere som mener at å være flyktning er ulovlig. Spesielt om du kommer til Australia via en flyktningsbåt.

Dette har skapt slagord som at de må «stoppe båtene» med ulovlige flyktning.

Selv om det blir repetert om og om igjen at å være flyktning ikke er ulovlig vil man fortsatt motta propaganda i postkassen.

20130512-000501.jpg

20130512-000357.jpg

Å se noe så smakløst fra en politiker var svært urovekkende. Spesielt i et land som ser seg som verdens beste land.

Det føles som om en har reist tilbake i tiden, på tanke hva en er vandt med i andre land i Europa. Det føles ikke helt som at året er 2013, mer nærmere 1913 kanskje.

Jeg føler meg ganske heldig å være norskstatsborger nå, da jeg kan flytte hjem til Norge uten problem. Men det er også ganske trist at en føler å måtte forlate et land for at det fortsatt lever i sin egen fortid, uten å se noe bevis for at dette vil endre seg snart.

Verdens beste land

Når jeg flyktet flyttet ut fra Norge i 2005 var en av mange årsaker for å komme vekk fra denne ideen at Norge er verdens beste land. Nordmenn elsker å fortelle hverandre at det finnes ikke noe bedre land enn Norge.

Sist gang jeg flyttet til et nytt land forventet jeg ikke å oppleve at det er noen som er enda værre enn nordmenn når det kommer til å tro at sitt eget land er Gudsgave til universet. Og alle som sier imot dette vet ikke hva de snakker om.

Og igjen snakker jeg om Australia, der folk flest blir fortalt at de bor i verdens beste land. Noe de uten kritikk gjentar om og om igjen til hverandre som papegøyer.

Våge seg den som sier noe annet.

I et TV program som heter Q&A på kanalen ABC ble statsministeren for Australia, Julia Gillard, spurt om stemmerett. Der snakket huhn varmt om stemmeretten i Australia og hvordan den er så mye bedre enn i USA.

I Australia så er du tvunget til å stemme, om du har registrert deg for å kunne stemme. Allerede så stinker det av et slikt system. Du må registrere deg for å kunne få lov til å stemme, og om du ikke stemmer (som registrant) blir du bøtelagt. Ikke helt hva jeg vil kalle demokrati, men det er en helt annen diskusjon.

Et slikt system er så klart mye bedre enn USA fortsatte hun, for i USA er det frivillig å stemme. Et system som ikke fungerer, mente hun, og brukte USAs våpenlover som bevis for at et slikt system ikke er bra og ikke verdig Australia.

Ironien her er jo at Australias statsminister ignorerer totalt at de fleste europeiske land opererer slikt, der borgerne ikke er tvunget til å stemme. Du er oppmuntret til å stemme, men du vil ikke bli straffet om du ikke stemmer, med annet enn å la et råttent parti komme til makten.

I Norge, Sverige og Nederland, for å nevne noen land, så er det frivillig å stemme. Og slik jeg ser det så lider svært få av dette. Majoriteten møter opp og gjør sin plikt ved å stemme.

Statistiskt ser det kanskje bedre ut når nesten alle i et land stemmer, men det betyr ikke at det er rettferdig, eller gir borgerne noe mer frihet. I et land styrt av en diktator som truer alle med en kule i hodet om de ikke stemte på valgdagen er ikke mer rettferdig bare for at alle velger å stemmer så de kan unngå å bli straffet for det.

Med tvungen stemmerett ender du bare opp med vakker statistikk som viser at nesten alle stemte, ikke noe annet.