reise

Dyrt å være utlending

Når en flytter til et nytt land er man ofte veldig fasinert av alt det rare en kjøpe. En glemmer helt hva en kjøpte til daglig på daglivarebutikken. Plutselig er minnet av Ingefærøl en sagablott. Den fasinasjonen varer ikke så lenge desverre — noe som kan koste en dyrt i lengden.

I begynnelsen var det lakris som var tingen å be nære og kjære å sende, da saltlakris, som man er vant til i skandinavia, ikke å oppdrive. Man kan finne nederlandske saltemynter, men de er ganske så kjedelige.

En annen ting en savner fra Norge, som ikke kan bli sent hit, er ost. Det eneste man finner i butikkhyllene er kjedelig gulost. Norsk alminnelig gulost har mer karaktær enn det de kaller ost her. Heldigvis får man kjøpte Jarlsberg, men det hadde vært godt med litt Norvegia og Nøkkelost. Litt variert ost med spennende smak.

Det værste å oppdrive her er snus — noe jeg har klaget på før. Det er ulovlig å selge, men importerer man selv til eget bruk er det helt greit.

Så her sitter jeg, en sen kveld før jeg skal redigere noen artikler før de blir publisert. Koser meg med en prilla Göteborgs Rapé. Det kostet dyrt å få den hit, men det er faen meg vært vær eneste krone. En lærer, vil en tro, å være sparsommelig, men det er ikke lett.

Det sies at gresset er grønnere på den andre siden, og det er sant, med en modifikasjon. Man tror gresset er grønnere, men etterhvert finner man fort ut at gresset hjemme er faktisk så mye bedre. Her er det ganske så tørt og gulaktig.

Heldigvis har jeg litt snus som gjør at det føles litt grønnere. Kjenner på meg at det er påtide å komme seg hjem til Europa snart, forhåpentligvis tilbake til Norge.

Advertisements

Kaffi og snus

Det er noe en god venninne av meg sier er en bra start på dagen, kaffi og snus. Selv så trenger jeg en sterk kopp kaffe for å starte dagen, som kan kanskje ha noe med at jeg nå er avhengig av koffeine.

Spøkefult så forteller jeg folk at jeg sluttet å snuse seks ganger. Men om jeg skal være helt ærlig, så er det mer korrekt å si at jeg sprakk fem ganger når jeg forsøkte å slutte.

Nikotin er langt i fra et positivt rusmiddel. Nytelsen man får der og da er jo helt topp, ingen fornektelse der, men når det kommer til skadelighet, og ikke minst avhengighet, er det kanskje en av de rusmidlene som burde vært forbudt.

Som med alkohol så har bruk av nikotin en lang kulturell historie bak seg i mange land, og det er derimot en av de få rusmiddlene som gir deg en slags høy uten at du mister helt forfattning. Som muligens legger grunnlaget for at vi askepterer det, i motsettning til andre rusmidler.

Det var vel i 2005, kanskje 2004, jeg nøt min siste prilla. Men suget har faktisk alltid vært der. Et klassikt tegn på at en er sugen på litt snus er at man stikker tungen under leppen der man til vanlig legger opp en dose. Noe jeg har gjort ganske ofte – spesielt når snus har vært et samtaleemne.

I 2010 dro jeg hjem til Norge for å feire jul. Der møtte jeg min kjære venninne i Oslo for å sluke et par øl og veksle et par ord. Ganske bedugget tigget jeg til meg en posesnus av henne, bare for morro, og for å sjekke om det gav meg samme nytelse jeg husket sist jeg brukte det.

For å være ærlig husker jeg ikke mye av det, da alkoholen plutselig var i full vigør i kroppen når jeg satt på toget hjem, og nikotindosen hjalp ikke så veldig mye mot kvalmen. Ut kom den fra munne, heldigvis uten mageinnehold

Etter julen 2010 var det tilbake til Australia – uten snus.

I fjor var det tid for å komme seg hjem til Norge igjen, denne gangen var min kone med meg, for å kunne faktisk feire en hvit jul i riktig årstid og klimat.

Det som var unikt denne gangen var at det var så utrolig godt å være tilbake i Norge at jeg begynte å bli litt desperat med å finne nordiske ting jeg kunne ta med tilbake til Australia. For å kunne drømme meg bort og late som jeg ikke er i et ekstremt merkelig land med enda merkeligere folk.

Det ble kjøpt aquavit, over en kilo med lakris og masse annet. Tror vi tok med oss ca fem kilo med mat.

Før vi reiste videre til Gardermoen så møtte vi min kjære venninne for igjen å ta en øl sammen. Og det var en ting jeg ikke klarte å fjerne øynene fra under det møtet – snusboksen hennes.

Den siste, ultimate nordiske ting jeg kunne ta med hjem, som kunne hjelpe meg å huske norden. Et sted der internett ikke er som sirup og folk er faktisk hyggelige.

Og her sitter jeg, med noen dråper aquavit og Ettan snus under leppen. En ganske så dyr affære da dette bakvendtlandet mente at [fem bokser] snus til ca 250 nok burde fortolles med ca 750 nok.

Joda, du har lov å snuse, men det skal koste deg skjorta.

Vi gnåler og syter om høye skatter i Norge, men dette landet tar kaka når det kommer til dumme ting som skal hjelpe befolkningen.

For en spøk.

Men jeg skal vel ikke være så stor i kjeften selv. Har klart å sprekke igjen. Og det koster dyrt å selvimportere snus i dette rare møkkalandet.

Som norsk så finner jeg nok en fin løsning på det hele. Snusen blir kanskje litt dyrere, men så lenge det er billigere enn tollen her og jeg kan unngå å betale noen kronasjer til staten så er alt toppers.

Skal faen meg bli godt den dagen vi flytten hjem til Norge. Det er ikke noe å legge skjul på, nordmenn kan være ganske så rare, men jeg tror faktisk jeg har funnet landet der Molboene kom fra.