sms

Facebook og Janteloven

Det får meg til å lure: Hvorfor gjør du ikke noe med det? Hvorfor må du fortelle om det på Twitter? Tror du virkelig at tomrommet blir så stort når du tar din Facebooksommerferie at du må advare oss andre på forhånd?

Nei, Ståle Lindblad, de som melder en slik ferie tror ikke det, men de vet at mange av deres venner gjør det.

Om jeg fikk en tier hver gang noen spurte om jeg har lest deres seneste oppdatering på Facebook og hvorfor jeg ikke har trykket på Like hadde jeg hadt en fin ekstra inntekt.

Problemet ligger hos brukerne. Altså, de brukerne som mener, Facebook = Internet = Facebook. De som man kan bare kontakte via Facebook. Du kan sende dem 10 SMS og 10 eposter uten å få svar, men sender du dem en melding på Facebook får du nok svar innom 10 sekunder.

Facebook har blitt så vanlig at om du ikke bruker tjenesten eller slutter å være aktiv så begynner folk å tro at du er død. Eller enda verre, de glemmer at du noengang har eskistert.

Så det har svært lite med at de som annonserer sin ferie fra Facebook har et oppblåst ego, men mer med de som tror, som nevnt, Facebook = Internet = Facebook.

Det er ganske trist at vår bruk av sosiale medier validerer vår fysiske eksistens. Jo mer vi bruker de, spesielt Facebook, jo mer ekte er vi — tror vi. Jo mindre, jo mer rett gir det andre å stille spørsmål om din eksistens.

Men er ikke dette som også er poenget med sosiale medier? At man skal oppdatere folk om hva som skjer i livet dems, hvor enn kjedelig det måtte være?

Så at noen poster jeg tar en SOME ferie er jo kjernen av sosiale medier. Om det er ok å opplyse at man skal feriere i Syden burde man også få opplyse at man tar en liten ferie fra SOME uten at noen skal gnåle om det.

Med mindre det er det man livnærer seg på, da er det jo kanskje forståelig at man ikke liker at folk tar seg ferie fra sosiale medier en stund — eller for alltid.

Advertisements

En uke uten Internett eller sosiale medier

Det har vært ganske populært den siste tiden å diskutere vårt forbruk av Internett, mer spesifikt, sosiale medier. Vi er avhengige og kaster bort tiden vår sier noen eksperter og sofafilosofer.

De har nok rett. Det er nok noen der ute som går fra å være ivrig bruker til mulig misbruker. Men det er kanskje litt ekstremt å se på alle brukere som misbrukere — og det er kanskje også viktig å skille mellom sosiale medier og Internett.

Videoen som ble postet av Netcom er ganske så interessant — No Internet Week. Der tar de for seg de som bruker det daglig på jobb og de som bruker det hovedsaklig for sosiale mediers skyld.

En uke uten sosiale medier vil jeg tro skulle ikke vært for vanskelig. Etter noen dager hadde jeg nok vært svært nysgjerrig på hva som blir diskutert på Twitter og ikke kunne oppdatere mine to blogger hadde nok vært litt kjipt.

Det aller vanskeligste hadde vært faktisk å ikke kunne gjøre min jobb som journalist. Der er jeg svært avhengig av å kunne sende epost til personer som ikke er i samme by eller er på andre siden av kloden. Så klart, jeg kan bruke telefon, men det betyr kanskje at jeg må enten stå opp grytidlig eller være veldig sent oppe — ikke alltid så praktisk om man kanskje har en avtale neste dag. Spesielt om jeg må få tilsendt et viktig dokument innen ett døgn.

For å ikke snakke hvor mye det hadde begrenset meg i å gjøre grundig research av diverse fakta og påstander.

Å være uten Internett hadde faktisk gått mer utover meg profesjonelt.

Facebook hadde nok vært lettere å være uten. Jeg har «sluttet» Facebook en gang, men det varte dessverre kortere enn jeg håpet. Årsaken for det hadde svært lite med at jeg savnet Facebook — jeg hater å måtte bruke tjenesten.

Tingen er at når man er på andre siden av kloden så kan Facebook være kjekt å bruke om man vil holde kontakt med venner. Spesielt de som synes det er for vrient å holde kontakt via sms, epost eller brev.

Så det har nok ikke så mye med kommunikasjonen å gjøre, når det kommer til avhengighet, men mer med å kunne dele med andre.

Det er ofte lett å slå av en prat med noen som er på Facebook, men gjør du det via sms, epost eller brev så stilner kommunikasjonen ganske raskt, og da finner man ut hvem ens virkelige venner er.

Jeg vil våge å si at det er delingen og bli sett som gjør mange så avhengige av spesielt Facebook. Ikke at det er en enkel tjeneste å bruke, men det at alle ser at du er «sosial» og kan ta del av denne delingen.

Ikke rart så få bryr seg om hva NSA driver med.

Et bedre forsøk, og kanskje litt mer interessant, hadde nok vært å la folk bruke Internett, men ikke lov å dele noe, bare kommunisere via sms, epost og andre lukkede former for kommunikasjon.

Jeg skal nok gjøre et nytt forsøk på å avslutte Facebook, etter jeg har samlet inn alle eposter, igjen.

Vi er nok ikke avhengig av Internett, men avhengig av å dele for å late som vi har et bra liv, som der igjen blir «bekreftet» av Likes av andre «venner».