snus

Julekos med julesnus

Tidligere dette året fant jeg ut at Gotlandssnus lager Julesnus. Hva bedre enn å skape litt ekstra julestemning når man snuser og savner Skandinavia ved å dytte julesnus under leppa?

Snuset skal smake en blanding av pepperkake, kanel og gløgg. Høres helt perfekt ut, eller?

Man forventer da en mild blanding av jul som kanskje har litt sødme.

Fikk tre bokser porsjon i posten i går og med stor iver åpnet jeg den første.

Det var ingen sødme, men hadde en anelse julestemning over smaken, med veldig sterk smak av kryddernellik. Men det var særdeles lite av duft og smak som minnet om pepperkake, kanel og gløgg.

Etter å ha kommet halveis så begynner smaken å bli mindre behagelig. Det er noe med den sterke smaken av kryddernellik som irriterer noe usedvanlig. Så veldig at jeg grubler lenge over hva dette snuset egentlig smaker som.

Plutselig slår det meg! Det smaker som et munnskyld som min mor alltid hadde stående, kjøpt i Sverige.

Så jeg går på oppdagelsesjakt online for å finne ut av hva smaken av julesnuset egentlig minner meg om.

Etter en times leting og modifisering av søk så finner jeg svaret.

Dette snuset smaker faktisk som Vademecum.

Så om Vademecum eller en munnfull med kryddernellik minner deg om jul, løp og kjøp — om ikke, bare løp.

Jeg har ikke klart å bruke opp den første boksen. Jeg måtte åpne en ny Göteborgs Rapé. Men skal forsøke å bruke den opp, da snus er luksusvare her i Australia. Vil nok bruke de to andre som nødrasjon.

Aldri mer!

Advertisements

Behov for mer tid og snus

Om jeg ikke måtte skrive så mye akademisk stoff hadde jeg nok hatt mer tid til å publisere litt mer skriverier her. Samt produsere flere artikler for lokalvisen jeg skriver for. Men dommen har falt, for å bevise at vi kan noe må vi ha en utdannelse. Opplæring på arbeidsplassen? For noe tøv det må ha vært. Mye bedre å kaste bort tre år på universitetet enn å kunne ha tre år med praktisk læring hos en avis.

Om noen uker så vil jeg skrive ferdig en gravende artikkel om svensk snus og hva vitenskapen, ikke meninger, har å si om det. Folk kan få mene hva de vil, men når vitenskapen sier noe annet enn hva meninger sier, så kan man ikke si noe annet enn det er vitenskapen som teller. Hva den vanlige mannen i gata er knekkende likegyldig. Og om du fortsatt holder på dine meninger uten å forholde deg til fakta, føler jeg det er rettferdig å kalle deg en idiot.

Snus på helsa løs

I det siste har jeg sett at media i Norge har valgt å starte en sværtekampanje av snus. Greit nok at det er ikke den type produkt som er regnet som en vital del av en sund kost. Men, så er heller ikke alkohol, ha ubeskyttet sex eller kjøre 200 km/t på en motorvei der fartsgrensen er satt till 100 km/t.

Det skal ikke mye alkohol til før man øker risikoen for å få kreft, men vi stigmatiserer ikke de som drikker alkohol i moderate megder eller snakker om å forby det.

Vi adverer mot ubeskyttet sex, men vi har ikke gått så langt at vi vurderer å forby sex mellom ugifte, voksne mennesker.

Blir du tatt i 200 km/t der fartsgrensen er 100 km/t vil du få en klekkelig bot, kanskje også miste lappen. Men igjen så snakker vi ikke om forbud av bil eller å begrense bilens ytelse til maks 100 km/t.

Tar man seg tid så vil man raskt finne en del studier som regelrett sier at, det er en risiko med snus, men at de kan ikke konkret si at svensk snus vil med 100% sikkerhet gi deg kreft.

Til og med svenske Cancerfonden sier selv at snus ikke er sunt, men ettersom de ikke finnes noen enighet i forskningen kan de ikke gå ut med å si at svensk snus kan gi deg kreft.

Det er kanskje ikke så rart at mange er fristet til å si at det var bedre før. Det er nok mye sannhet når de eldre sier at livet var enklere før i dagen. Var du fornøyd med livet, hadde lite å klage på og så ut som helsa var grei nok i dag — vist faen skulle du få nyte litt alkohol og tobakk om du ville.

Det som er sikkert er at vi alle skal dø, så det burde vel få være opp til oss selv om vi skal få nyte litt ekstra i ny og ne.

Elle kanskje vi skal forby alt som har en risiko?
Det kan bli et artig liv.
Leve på ris og vann for å være på den sikre siden.

Eller kanskje ikke, da ris fra visse områder kan ha veldig usunne sporstoffer i seg, og vann kan jo være urent det også.

Kanskje vi skal bare slutte å leve. Stoppe med det vi gjør her og nå, og sulte ihjel for å være på den sikre siden. Alt rundt oss vil jo drepe oss sakte men sikkert uansett, så hvorfor ikke bli ferdig med det nå enn å vente en hel livstid med denne uvissheten.

Kanskje vi skal først forby disse idiotene som heletiden skal syte om hvor usunt alt er?

Faen heller! Nå trenger jeg en solid dose med nikotin fra nydelig svensk snus, importert på egenhånd til Australia.

Tollavgifter er ikke så ille i Norge

Det er ikke ukjent at i Norge liker regjeringen å slenge på en ekstra stiv avgift litt her og der. Vi er unektelig kjent for det utenfor Norge. Men når man oppdager at andre land gjør dette med enda større iver er det nesten ikke til å tro.

Å importere snus til eget bruk er ikke annet enn et mareritt her i Australia. Det er ikke nok med at den avgiftsfrie kvoten er på 50g, men avgiften om man går over denne kvoten er ganske absurd.

Jeg ta med meg 250g snus uten problem over til Norge uten å måtte betale en eneste krone til tollen, men om jeg vil ta med mer enn dette kan jeg gjør så ved å betale, hva jeg synes er, en symbolsk avgift. Om jeg vil fortolle snus kan jeg maks ta med meg 500g over til Norge og betale en avgift på 110 kr. pr. 100g.

Vent nå litt, tenker dere, dette er uhørt å betale så mye om man velger å ta med seg mer enn 250g snus?!

Om man sammenlikner dette med Australia er dette en dråpe i havet, da man må belage seg på en avgift som lyder ca 252 kr. pr. 100g om man overstiger den avgiftsfrie kvoten på 50g.

Med andre ord, en stokk (10 bokser) snus importert til Norge vil ca koste deg rundt 450 kr. Mens den samme mengden med snus vil i Australia koste deg ca 1500 kr. i toll avgifter, da du må også betale avgift for porto og verdien av snusen.

Så det er ikke så rart at jeg spiller litt russiskrulett ved å bestille snus under 50g en gang i uken for å unngå denne avgiften.

Tenk på det neste gang du er på harrytur til Sverige og ender opp med å betale tollavgift på snusen du kjøpte. Det er lommerusk sammenliknet med hva jeg måtte ha betalt til den Australske tollen.

Når sterk snus blir for mye av det gode

Da Swedish Match bestemte seg for å utgi Probe, snus med whiskeysmak, en del år tilbake var det ikke bare den nye smaken som var spennende, den var også en anelse litt sterkere enn vanlig snus med sine 8mg/g nikotin. Probe har 10mg/g nikotin.

Etter å hatt en pause fra snus noen år, for å så bli fast bruker igjen dette året har jeg vært litt nysgjerrig på de nye produktene som er noe sterkere enn Probe.

Swedish Match har gått fra å bruk mg/g til prosent for å indikere hvor sterk snusen er. Isteden for 8mg/g så kan man lese 0.8% på forpakningen.

Forrige uke mottok jeg Black Tarmac (Extra Strong), som har en styrke på 1.4%, det er antagelig ca 14mg/g. Og Probe har nå en styrke på 1%, som en kan anta er fortsatt den samme da det stod 10mg/g på pakken.

Derfor antok jeg å gå fra 1% til 1,4% ville ikke være så dramatisk. Noe jeg tok veldig feil av.

Det var nesten som å begynne å snus helt på nytt igjen. Man kjenner at det kiler litt under leppen og at man får en skikkelig dose nikotin. Ikke helt min smak å få en så kraftig nikotinrus, selv om jeg av og til kjedesnuser.

Spesielt på morgenkvisten er en så kraftig dose ikke noe særlig. Som oftest er dagens første snus en fryd, men det ble litt for mye av det gode her.

På den andre siden er det perfekt snus å ha som nødrasjon når man venter på en nye sending med snus med valing styrke fra andre siden av kloden.

Man blir på en måte ganske mettet med nikotin etter en prilla med ekstra sterk snus. For man mister også det sterke suget etter nikotin som gjør snusing ganske så behagelig.

Jeg forstod da bedre når jeg ble advart at dette er en type snus en ikke skal forelske seg i.

Tanken å prøve de mest sterkeste snusene, som har opp mot 2% nikotin, har nå blitt lagt på is.

Hver sin smak så klart, da disse sterke snus produktene virker populære nok til at de blir bare flere.

I ny og ne, og til nød, er det nok greit. Men for nå så holder jeg meg til Göteborgs Rapé løssnus.

Gött mos!

Dyrt å være utlending

Når en flytter til et nytt land er man ofte veldig fasinert av alt det rare en kjøpe. En glemmer helt hva en kjøpte til daglig på daglivarebutikken. Plutselig er minnet av Ingefærøl en sagablott. Den fasinasjonen varer ikke så lenge desverre — noe som kan koste en dyrt i lengden.

I begynnelsen var det lakris som var tingen å be nære og kjære å sende, da saltlakris, som man er vant til i skandinavia, ikke å oppdrive. Man kan finne nederlandske saltemynter, men de er ganske så kjedelige.

En annen ting en savner fra Norge, som ikke kan bli sent hit, er ost. Det eneste man finner i butikkhyllene er kjedelig gulost. Norsk alminnelig gulost har mer karaktær enn det de kaller ost her. Heldigvis får man kjøpte Jarlsberg, men det hadde vært godt med litt Norvegia og Nøkkelost. Litt variert ost med spennende smak.

Det værste å oppdrive her er snus — noe jeg har klaget på før. Det er ulovlig å selge, men importerer man selv til eget bruk er det helt greit.

Så her sitter jeg, en sen kveld før jeg skal redigere noen artikler før de blir publisert. Koser meg med en prilla Göteborgs Rapé. Det kostet dyrt å få den hit, men det er faen meg vært vær eneste krone. En lærer, vil en tro, å være sparsommelig, men det er ikke lett.

Det sies at gresset er grønnere på den andre siden, og det er sant, med en modifikasjon. Man tror gresset er grønnere, men etterhvert finner man fort ut at gresset hjemme er faktisk så mye bedre. Her er det ganske så tørt og gulaktig.

Heldigvis har jeg litt snus som gjør at det føles litt grønnere. Kjenner på meg at det er påtide å komme seg hjem til Europa snart, forhåpentligvis tilbake til Norge.

Snus – løs eller porsjon

Å si at jeg er overrasket over mitt gradvis økende forbruk av snus er en ren løgn. Selv om jeg trodde at jeg ville klare å holde meg til maks 5 prillor om dagen.

Etter all iver å ta med meg noe skandinavisk som kunne minne meg om Norge i Australia endte jeg opp med snus — av alle ting. Det var ca. åtte år siden jeg sluttet for sjette gang med snus, så det var en liten stemme som forsiktig visket til meg, husker du den dagen du brukte opp nesten en hel snusboks på en helg?

Selv om en snusboks koster ca. tre ganger så mye som i Sverige å få den sendt hit ser ikke ut til å stoppe mitt forbruk. Det har mer en motsatt effekt, der jeg ser det som en utfordring på hvordan jeg kan snuse mer økonomisk for å se til at jeg har nok til neste pakke kommer.

Som en unge på juleaften løper jeg tilbake inn igjen med mottatt pakke og pakker den opp i all iver.

Jeg har snus!

Noe som har resultert i at jeg har valgt å ta en ikke så liten smaksreise i snusverdenen.

Jeg fant fort ut at porsjonsnus har sine mange ulemper. Den er dobbelt så dyr som løssnus, da en boks porsjon koster det samme som en boks løs. Forskjellen er at en boks porsjonsnus har halvparten så mye som løssnus. Og det at det er så mye enklere å bruke porsjonsnus gjør det bare så mye lettere å snuse mer.

Så klart har jeg valget å slutte, men som oftest er det et valg man gjerne unngår. Samme som at øl er kanskje ikke noe man skal drikke om man skal leve sunt. Men da er det så mye man burde slutte å gjøre at en kan så lure om hva er da egentlig vitsen å leve. Med mindre man finner stor glede i å bare puste, sove, spise og drikke trist kost og jobbe, for så tilslutt å dø.

Blir ikke mange spennende fortellinger ut av et slikt liv — slikt jeg ser det.

Derfor velger jeg å se det slik, at jeg lever et forholdsvis sunt liv, så jeg burde kunne tillate meg selv et par dårlige uvaner. For det er ganske så nostalgisk å nyte en prilla etter middagen og se mitt skrivebord strødd med tomme snusbokser — slik jeg husker det når jeg bodde i Norge og Sverige.

For å ikke snakke om ritualen å bake den mest perfekte prilla.

Kaffi og snus

Det er noe en god venninne av meg sier er en bra start på dagen, kaffi og snus. Selv så trenger jeg en sterk kopp kaffe for å starte dagen, som kan kanskje ha noe med at jeg nå er avhengig av koffeine.

Spøkefult så forteller jeg folk at jeg sluttet å snuse seks ganger. Men om jeg skal være helt ærlig, så er det mer korrekt å si at jeg sprakk fem ganger når jeg forsøkte å slutte.

Nikotin er langt i fra et positivt rusmiddel. Nytelsen man får der og da er jo helt topp, ingen fornektelse der, men når det kommer til skadelighet, og ikke minst avhengighet, er det kanskje en av de rusmidlene som burde vært forbudt.

Som med alkohol så har bruk av nikotin en lang kulturell historie bak seg i mange land, og det er derimot en av de få rusmiddlene som gir deg en slags høy uten at du mister helt forfattning. Som muligens legger grunnlaget for at vi askepterer det, i motsettning til andre rusmidler.

Det var vel i 2005, kanskje 2004, jeg nøt min siste prilla. Men suget har faktisk alltid vært der. Et klassikt tegn på at en er sugen på litt snus er at man stikker tungen under leppen der man til vanlig legger opp en dose. Noe jeg har gjort ganske ofte – spesielt når snus har vært et samtaleemne.

I 2010 dro jeg hjem til Norge for å feire jul. Der møtte jeg min kjære venninne i Oslo for å sluke et par øl og veksle et par ord. Ganske bedugget tigget jeg til meg en posesnus av henne, bare for morro, og for å sjekke om det gav meg samme nytelse jeg husket sist jeg brukte det.

For å være ærlig husker jeg ikke mye av det, da alkoholen plutselig var i full vigør i kroppen når jeg satt på toget hjem, og nikotindosen hjalp ikke så veldig mye mot kvalmen. Ut kom den fra munne, heldigvis uten mageinnehold

Etter julen 2010 var det tilbake til Australia – uten snus.

I fjor var det tid for å komme seg hjem til Norge igjen, denne gangen var min kone med meg, for å kunne faktisk feire en hvit jul i riktig årstid og klimat.

Det som var unikt denne gangen var at det var så utrolig godt å være tilbake i Norge at jeg begynte å bli litt desperat med å finne nordiske ting jeg kunne ta med tilbake til Australia. For å kunne drømme meg bort og late som jeg ikke er i et ekstremt merkelig land med enda merkeligere folk.

Det ble kjøpt aquavit, over en kilo med lakris og masse annet. Tror vi tok med oss ca fem kilo med mat.

Før vi reiste videre til Gardermoen så møtte vi min kjære venninne for igjen å ta en øl sammen. Og det var en ting jeg ikke klarte å fjerne øynene fra under det møtet – snusboksen hennes.

Den siste, ultimate nordiske ting jeg kunne ta med hjem, som kunne hjelpe meg å huske norden. Et sted der internett ikke er som sirup og folk er faktisk hyggelige.

Og her sitter jeg, med noen dråper aquavit og Ettan snus under leppen. En ganske så dyr affære da dette bakvendtlandet mente at [fem bokser] snus til ca 250 nok burde fortolles med ca 750 nok.

Joda, du har lov å snuse, men det skal koste deg skjorta.

Vi gnåler og syter om høye skatter i Norge, men dette landet tar kaka når det kommer til dumme ting som skal hjelpe befolkningen.

For en spøk.

Men jeg skal vel ikke være så stor i kjeften selv. Har klart å sprekke igjen. Og det koster dyrt å selvimportere snus i dette rare møkkalandet.

Som norsk så finner jeg nok en fin løsning på det hele. Snusen blir kanskje litt dyrere, men så lenge det er billigere enn tollen her og jeg kan unngå å betale noen kronasjer til staten så er alt toppers.

Skal faen meg bli godt den dagen vi flytten hjem til Norge. Det er ikke noe å legge skjul på, nordmenn kan være ganske så rare, men jeg tror faktisk jeg har funnet landet der Molboene kom fra.