twitter

Skal det være litt gelé?

Jeg har lekt litt med en app som heter Jelly siden den ble sluppet.

Tanken bak den er at man tar et bilde og spør et spørsmål i håp at noen har et svar å dele med seg.

Det er uten tvil en god idé, men den siste tiden så har jeg vært svært fristet til å legge igjen følgende svar på samtlige spørsmål.

Just Google it!

Jeg har faktisk sett at noen har gjort dette til stor (skade)fryd.

Det sies jo at om man ikke spør får man ikke svar. Men det betyr ikke at alle spørsmål er gode.

Det må da være måte på hvor late folk lar seg selv være.

Det er nok ikke lenge til jeg får nok og bare slette driten fra min iPhone.

Skal bare gi den en liten sjanse til.

Reklamer

En uke uten Internett eller sosiale medier

Det har vært ganske populært den siste tiden å diskutere vårt forbruk av Internett, mer spesifikt, sosiale medier. Vi er avhengige og kaster bort tiden vår sier noen eksperter og sofafilosofer.

De har nok rett. Det er nok noen der ute som går fra å være ivrig bruker til mulig misbruker. Men det er kanskje litt ekstremt å se på alle brukere som misbrukere — og det er kanskje også viktig å skille mellom sosiale medier og Internett.

Videoen som ble postet av Netcom er ganske så interessant — No Internet Week. Der tar de for seg de som bruker det daglig på jobb og de som bruker det hovedsaklig for sosiale mediers skyld.

En uke uten sosiale medier vil jeg tro skulle ikke vært for vanskelig. Etter noen dager hadde jeg nok vært svært nysgjerrig på hva som blir diskutert på Twitter og ikke kunne oppdatere mine to blogger hadde nok vært litt kjipt.

Det aller vanskeligste hadde vært faktisk å ikke kunne gjøre min jobb som journalist. Der er jeg svært avhengig av å kunne sende epost til personer som ikke er i samme by eller er på andre siden av kloden. Så klart, jeg kan bruke telefon, men det betyr kanskje at jeg må enten stå opp grytidlig eller være veldig sent oppe — ikke alltid så praktisk om man kanskje har en avtale neste dag. Spesielt om jeg må få tilsendt et viktig dokument innen ett døgn.

For å ikke snakke hvor mye det hadde begrenset meg i å gjøre grundig research av diverse fakta og påstander.

Å være uten Internett hadde faktisk gått mer utover meg profesjonelt.

Facebook hadde nok vært lettere å være uten. Jeg har «sluttet» Facebook en gang, men det varte dessverre kortere enn jeg håpet. Årsaken for det hadde svært lite med at jeg savnet Facebook — jeg hater å måtte bruke tjenesten.

Tingen er at når man er på andre siden av kloden så kan Facebook være kjekt å bruke om man vil holde kontakt med venner. Spesielt de som synes det er for vrient å holde kontakt via sms, epost eller brev.

Så det har nok ikke så mye med kommunikasjonen å gjøre, når det kommer til avhengighet, men mer med å kunne dele med andre.

Det er ofte lett å slå av en prat med noen som er på Facebook, men gjør du det via sms, epost eller brev så stilner kommunikasjonen ganske raskt, og da finner man ut hvem ens virkelige venner er.

Jeg vil våge å si at det er delingen og bli sett som gjør mange så avhengige av spesielt Facebook. Ikke at det er en enkel tjeneste å bruke, men det at alle ser at du er «sosial» og kan ta del av denne delingen.

Ikke rart så få bryr seg om hva NSA driver med.

Et bedre forsøk, og kanskje litt mer interessant, hadde nok vært å la folk bruke Internett, men ikke lov å dele noe, bare kommunisere via sms, epost og andre lukkede former for kommunikasjon.

Jeg skal nok gjøre et nytt forsøk på å avslutte Facebook, etter jeg har samlet inn alle eposter, igjen.

Vi er nok ikke avhengig av Internett, men avhengig av å dele for å late som vi har et bra liv, som der igjen blir «bekreftet» av Likes av andre «venner».

Journalistikk er ikke et yrke

Et godt gammelt uttrykk sier at en skal høre mye rart før ørene faller av. Og tar en seg en tur på nettet så vil en høre mye rart.

Jeg oppdaget i min Twitterstrøm at noen siterte fra en tale gitt av Wikimedias administrerende direktør Sue Gardner.

Journalism isn’t a profession; we thought that for 20-30 years, but it’s a historical blip.

Jeg valgte så å dele min mening om dette og fikk svar tilbake fra Sue Gardner selv, der hun mente at hun bommet bare med nesten 200 år, når det gjelder journalismens historie. Selv syntes hun at det var bare en liten overdrivelse.

Jeg sendte ut enda en tweet til alle mine følgere.

Admin. Dir. i Wikimedia påstår at journalistikk ikke er et yrke, uten å gi en god forklaring. Veldig skuffende holdning.

Norsk Journalistlag valgte å gi sin mening.

Hm – lurer på hva våre nesten 10 000 medlemmer tjener lønna si på da

Det mest skremmende er jo at Sue Gardner har tidligere jobbet som journalist hos CBC i Kanada, så en vil jo forvente at noen med slik yrkeserfaring vil ha god trening å i bruke ord i deres rette betydning – og respekt for sine tidligere kollegaer.

En kan jo forstå hvorfor Wikipedia ikke har så høy standard som man skulle ønske, når en eksjournalist ikke har noen som helst kunnskap om sitt tidlige yrkes historie. Spesielt når denne personen, som er ansvarlig for driften, kan lett finne det på websiden hun er ansvarlig for.

Jeg spurte Sue Gardner via Twitter hva journalistikk virkelig er, ettersom hun mener selv at det ikke er et yrke.

Ingen respons.