udyr

Det ble stille gitt

Jeg lovet skriverier en stund tilbake, men det gikk ikke helt som planlagt. Det er lett å love for mye når en er ivrig og glemmer helt udyret som lusker på en i skyggene. Udyret jeg kaller Akademia.

Rett rundt hjørnet dukket det plutselig opp. Det bet seg fast i beinet mitt. Slet meg ned på bakken. Så gikk det rett i strupen på meg. Fikk skikkelig tak rundt halsen. Blodet sprutet.

Nå så bare gnager det i ny og ne på min råtne kropp. Det nekter å gi slipp. Hver gang jeg forsøker å krype vekk glefser det og så biter seg fast.

Et jævla beist som burde drepes på stedet.

Det er slik jeg føler det når jeg svinger inom universitetet. Ikke annet en bortkastet tid, men jeg har bare 9 uker igjen og så er jeg fri fra dette helvetet de prøver å få meg til å tro er en utdannelse.

Heldigvis er jeg ikke bitt av mastersyken.