utdannelse

Det ble stille gitt

Jeg lovet skriverier en stund tilbake, men det gikk ikke helt som planlagt. Det er lett å love for mye når en er ivrig og glemmer helt udyret som lusker på en i skyggene. Udyret jeg kaller Akademia.

Rett rundt hjørnet dukket det plutselig opp. Det bet seg fast i beinet mitt. Slet meg ned på bakken. Så gikk det rett i strupen på meg. Fikk skikkelig tak rundt halsen. Blodet sprutet.

Nå så bare gnager det i ny og ne på min råtne kropp. Det nekter å gi slipp. Hver gang jeg forsøker å krype vekk glefser det og så biter seg fast.

Et jævla beist som burde drepes på stedet.

Det er slik jeg føler det når jeg svinger inom universitetet. Ikke annet en bortkastet tid, men jeg har bare 9 uker igjen og så er jeg fri fra dette helvetet de prøver å få meg til å tro er en utdannelse.

Heldigvis er jeg ikke bitt av mastersyken.

Advertisements

Vi lider av utdannelsesyken

Vi risikerer å komme i en situasjon der du må være ingeniør for å kjøre brøytebilen, sier Anne-Kari Bratten i Spekter.

Aftenposten har skrevet i det siste om hva som blir kalt mastersyken. Jeg vil ta det ett skritt lenger å kalle denne utviklingen for utdannelsesyken.

Dette er egentlig ikke noe nytt som har plutselig dukket opp i det siste. Har man vært noenlunde observant så er det noe som har skjedd sakte men sikkert de siste 15 årene. For de siste 15 årene eller noe har jeg spøkt om at man trenger snart en universitetsutdannelse for å sitte i kassa på Rimi.

I noen yrker er det uten tvil behov for å minst ha en bachelorgrad for å vise at man kan utføre en god jobb, men i andre kan det rett og slett være bortkastet tid.

Mens jeg har jobbet for en lokalavis i Brisbane har jeg også studert journalistikk. I slutten av dette året vil jeg, om alt går etter plan, stå på scenen og motta min bachelorgrad i journalstikk. Noe jeg ikke er redd for a kalle for veldig dyrt dasspapir.

Jeg har lært mye bra under forelesningene, men jeg har lært så mye mer om journalistikk når jeg har faktisk jobbet som journalist.

Erfaringen jeg har fått hos lokalavisen er noe du ikke kan få ved å sitte i en nitrist forelesning eller med hodet hengende over ei bok. Journalistikk er et yrke som man kan bare lære ved å bli slengt ut i det.

Som f.eks å lære å svømme. Man kan sikkert lese seg til teorien bak hvordan man kan bli en god svømmer, men man vil ikke lære å svømme før man faktisk begynner å svømme.

Samme erfaring har jeg fra min korte periode som frisør. Vi begynte med litt teori, men 90% av opplæringen bestod av å gjøre praktisk arbeid.

Så det er ikke helt rettferdig at vi fokuserer bare på mastergraden og klasser den som unyttig. For, som sagt, i visse yrker er den svært nyttig, men i andre yrker er ofte utdannelse generelt svært unyttig og ofte bortkastet tid.

Journalistikk er stadig under forandring. Nesten like mye som IT. Som resulterer i at om du fokuserer bare på utdannelse, så må du ofte etterutdanne deg når du har gått ferdig og søker jobb. Noe de som arbeider innom IT er godtkjent med.

Det er på tide vi aksepterer at en utdannelse er ikke annet enn en utdannelse i kunnskap. Vi må slutte å behandle utdannelse som en praksisplass som garanterer jobb etter man står der med vitnemålet i hånden, for det gjør den aldeles ikke.

For det er ikke min utdannelse i journalistikk som vil se til at jeg får meg jobb som journalist når jeg returnerer til Norge i slutten av året, det er min portefølje som vil gjøre det.

Ikke lenge igjen

Det er bare noen uker igjen av denne terminen. Hva som følger håper jeg blir en god ferie fra akademia.

Ferie og ferie fru Blom.

Den første uken blir nok uten tvil brukt til dagdriveri med god samvittighet. Hva som følger så er nok at jeg blir litt mer aktiv hos Westender.

Er jo ganske ironisk når en ser på en jobb som ferie, men de som har vært innom akademia vil nok forstå dette uten problem.

Å ta til seg ny kunnskap er utrolig spennende og nyttig, men måten det er lagt opp på kan nok debatteres hvor effektivt og verdigfullt det er.

At studenter ofte klager over å gå på skole, år ut og år inn, burde være en indikasjon på at dette ikke bare er ungdom som bare skolelei.

Men gjør vi noe med det? Neida, vi sier til dem at dette er noe vi også måtte slite oss gjennom. Slik er det og vil alltid være.

Har man en slik holdning når en eier et selskap så er jo dette det perfekte eksempel på hvordan man kan fort havne sist i markedet man konkurrerer i.

Heldigvis har jeg bare en termin etter denne er klar. Og den vil nok komme fortere en svint.

Plutselig etter uker med skrevne artikler og lange netter med min PS3, så sitter jeg der, hører på en professor mens jeg river meg i håret pga frustrasjon.

Liberate tutame ex inferis.