xenofobi

Kan ikke komme oss raskere hjem

Det har vært en interessant opplevelse, uten tvil, å bo i Australia i snart fem år. Men dessverre har det kommet til det punktet der man uheldigvis føler at nok er nok.

De siste ukene har vært absurde her i Australia.

Regjeringen her vil endre loven som sier at det ikke er lov å diskriminere basert på etnisk bakgrunn. En av politikerne har sagt at det skal være lov å være fordomsfull (people have the right to be bigots).

Allerede har en akademisk rapport stemplet australiere som rasister.

Så klart, ikke alle i Australia er rasister — eller mer korrekt, xenofober. Men toleransen for rasisme er ganske høy (selv har jeg blitt bedt om å dra hjem til hvor jeg kom fra).

Så om denne loven blir endret kan det bli særdeles interessant å se effekten av det. Vakkert kan jeg garantere at det ikke blir.

Det ser også ut som at de romantiserer de gamle tidene, du vet, den tiden vi hadde riddere. For nå vil de ta ibruk adelige titler igjen.

Australia er det virkelige bakvendtland.

Reklamer

Xenofobi på et politisk nivå

Det er utrolig hva som kan bli sagt av politikere i Australia. Så utrolig at det er vanskelig å bruke uttrykk som «lov til å si» eller «akseptert å si» i noen sammenheng.

Selv om Australia har signert FNs Flyktningskonvensjon er det fortsatt australiere og politikere som mener at å være flyktning er ulovlig. Spesielt om du kommer til Australia via en flyktningsbåt.

Dette har skapt slagord som at de må «stoppe båtene» med ulovlige flyktning.

Selv om det blir repetert om og om igjen at å være flyktning ikke er ulovlig vil man fortsatt motta propaganda i postkassen.

20130512-000501.jpg

20130512-000357.jpg

Å se noe så smakløst fra en politiker var svært urovekkende. Spesielt i et land som ser seg som verdens beste land.

Det føles som om en har reist tilbake i tiden, på tanke hva en er vandt med i andre land i Europa. Det føles ikke helt som at året er 2013, mer nærmere 1913 kanskje.

Jeg føler meg ganske heldig å være norskstatsborger nå, da jeg kan flytte hjem til Norge uten problem. Men det er også ganske trist at en føler å måtte forlate et land for at det fortsatt lever i sin egen fortid, uten å se noe bevis for at dette vil endre seg snart.