I dag er alle så opptatte hele tiden. […] Skal det være nødvendig å måtte planlegge å være sammen god tid i forveien? […] Folk må begynne å slappe av, ikke være så opptatte hele tiden. Vi er tross alt ikke travle businessfolk, men vanlige barn som skal ha det gøy sammen.
Et utdrag fra hva Rebekka skrev i Aftenposten for noen dager siden. Noe jeg selv opplever og nikker enig med når jeg leste det.
Jeg kan også legge til at jeg er litt skyldig i dette selv, å legge litt for mange planer noen ganger. Noe jeg ble straffet for ikke så lenge siden.
Måtte tvinge meg selv å ikke legger planer denne helgen, for å unngå å gå i denne fellen, å ikke slappe av.
Det blir ikke bedre dessverre.
Er nesten tre ganger så gammel som Rebekka og kan konstatere at ting endrer seg ikke. Spesielt når man blir regnet som voksen.
Som ung så vil man ikke gå glipp av hva som kan være gøy. Alltid litt kjipt å være den som måtte være hjemme når alle andre hadde det gøy. Men så må man finne balansen i det hele, at man gir slipp på tanken at om man går glipp av noe så er det verdens undergang.
Det samme gjelder når man blir voksen. Eneste som endrer seg er at man har mer ansvar. Noen av tingen må faktisk gjøres, og da må man dessverre ofre litt av sin fritid. Og her må man også finne en balanse, ellers så ender man nok som en bitter, overarbeidet gamling som må førtidspensjonere seg for at en ikke orker mer.
Jeg har en bok på skrivebordet som jeg fikk for over et år siden. Har fortsatt ikke hatt tid til å lese den.
Rebekka treffer hodet på spikeren når hun sier, «Folk må begynne å slappe av, ikke være så opptatte hele tiden.»
Men det er lettere sagt enn å få gjort noe med.
Da er det viktig at vi spør oss selv, hva kan vi gjøre med det? Kan vi gjøre noe i det heletatt?
Utskremt Reporter 